onsdag 13. juni 2012
Endelig resultat i staten over sommeren
Det er usikkert når det endelige resultatet for det statlige tariffområdet foreligger. Det kan gå over sommeren før Rikslønnsnemda konkluderer.
Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio
lørdag 9. juni 2012
Avslutningsmøte den 11. juni kl 16
Program for avslutning av streiken 2012 i Tabernaklet mandag 11.6 kl 16.00 – 17.00
Program
Program
- Velkommen ved Kristin Hinna
- Bilder/video fra streiken
- Info fra Arne Johansen (Medlem av forhandlingsutvalget ) om for årets utfall (fra Svalbard)
- Hilsen fra Kjetil Rekdal (fra Svalbard)
- Innlegg fra Eirik Rikardsen (Medlem av forhandlingsutvalget)
fredag 8. juni 2012
torsdag 7. juni 2012
Streiken i staten slutt – konflikten til frivillig nemndsbehandling
- Vi har stått med rak rygg i konflikten og kjempet for at utdanning må lønne seg bedre i staten. Gjennom hele prosessen har vi stått på for å få en forhandlingsløsning. Streiken avsluttes slik at vi får viktige samfunnsfunksjoner i gang igjen, sier forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen.
Unio takket onsdag ja til Riksmeklerens invitasjon om samtaler som endte i frivillig mekling. I den frivillige meklingen ble man torsdag enige om at konflikten skal til frivillig nemndsbehandling. Tvisteløsningsorganet er Rikslønnsnemnda. Rikslønnsnemnda vil bestemme hvilket resultat Unios grupper i staten får til slutt.
Streiken i staten avsluttes dermed torsdag. Det betyr at blant annet politiet, ansatte ved høgskoler og universitet, skatterevisorer, nav-ansatte, ansatte i Bufetat og meteorologene på Meteorologisk institutt er tilbake på jobb senest fredag.
Kilde: Unio
Unio takket onsdag ja til Riksmeklerens invitasjon om samtaler som endte i frivillig mekling. I den frivillige meklingen ble man torsdag enige om at konflikten skal til frivillig nemndsbehandling. Tvisteløsningsorganet er Rikslønnsnemnda. Rikslønnsnemnda vil bestemme hvilket resultat Unios grupper i staten får til slutt.
Streiken i staten avsluttes dermed torsdag. Det betyr at blant annet politiet, ansatte ved høgskoler og universitet, skatterevisorer, nav-ansatte, ansatte i Bufetat og meteorologene på Meteorologisk institutt er tilbake på jobb senest fredag.
Kilde: Unio
Lukrative tilleggsytelser i det offentlige?
De fleste er nok enige i at en debatt om lønnsvilkår bør ta utgangspunkt i et helhetlig bilde. I den forbindelse trekker blant andre NNH-professor Terje Hansen fram mulighetene for gunstige lån i Statens pensjonskasse og utsiktene til en god pensjonsordning fra samme sted.
Hansen har regnet på saken og kommet fra til at man med maks lån i pensjonskassen får en fordel som tilsvarer 28.600 kroner høyere brutto årslønn. Problemet er at dette gjerne presenteres som om det er goder alle faktisk har som offentlig ansatt. Faktum er at det er ganske få som benytter seg av lån i Statens pensjonskasse, det er flere sider av den saken og kanskje ikke så lukrativt som Hansen fremstiller det. Mange offentlig ansatte kommer aldri en posisjon der de anses som kvalifiserer til å få tilstrekkelig lån.
Samme Hansen har regnet på pensjonsordningen og anslår denne til 12% av lønna. Dette er nok en relativt gunstig ordning, men først og fremst for mange av de som har stått lenge i en jobb i det offentlige. En ordning de også har betalt inn til i alle år. For yngre, som vurderer en jobb i det offentlige, ser gjerne bildet annerledes ut.
Det viktigste spørsmålet i et lengre perspektiv er om noen, når de skal velge yrke etter endt utdannelse, ser på hva de muligens kan få i pensjon om 40 år. Usikkerheten knyttet til dette er så stor at ingen vil velge karriere på det grunnlaget. Langt viktigere er den begynnerlønna de får i dag, som blant annet kan gjøre folk i stand til å etablere seg, få lån mm - se bla denne kronikken i Aftenposten.
Konklusjonen er at ordninger, som isolert sett er gunstige, ikke endrer et av hovedproblemene i offentlig sektor: å rekruttere høyt kvalifiserte ansatte til stillinger innen undervisning, helse, ordensvesen og forvaltning.
Hansen har regnet på saken og kommet fra til at man med maks lån i pensjonskassen får en fordel som tilsvarer 28.600 kroner høyere brutto årslønn. Problemet er at dette gjerne presenteres som om det er goder alle faktisk har som offentlig ansatt. Faktum er at det er ganske få som benytter seg av lån i Statens pensjonskasse, det er flere sider av den saken og kanskje ikke så lukrativt som Hansen fremstiller det. Mange offentlig ansatte kommer aldri en posisjon der de anses som kvalifiserer til å få tilstrekkelig lån.
Samme Hansen har regnet på pensjonsordningen og anslår denne til 12% av lønna. Dette er nok en relativt gunstig ordning, men først og fremst for mange av de som har stått lenge i en jobb i det offentlige. En ordning de også har betalt inn til i alle år. For yngre, som vurderer en jobb i det offentlige, ser gjerne bildet annerledes ut.
Det viktigste spørsmålet i et lengre perspektiv er om noen, når de skal velge yrke etter endt utdannelse, ser på hva de muligens kan få i pensjon om 40 år. Usikkerheten knyttet til dette er så stor at ingen vil velge karriere på det grunnlaget. Langt viktigere er den begynnerlønna de får i dag, som blant annet kan gjøre folk i stand til å etablere seg, få lån mm - se bla denne kronikken i Aftenposten.
Konklusjonen er at ordninger, som isolert sett er gunstige, ikke endrer et av hovedproblemene i offentlig sektor: å rekruttere høyt kvalifiserte ansatte til stillinger innen undervisning, helse, ordensvesen og forvaltning.
onsdag 6. juni 2012
Samtaler om en skisse til løsning i staten
Riksmekler Kari Gjesteby bekreftet i Kveldsnytt at hun har hatt samtaler med Unio stat, men at de nå har gått hver til sitt for å summere opp det som er diskutert. Det har ikke vært snakk om mekling, kun samtaler.
Ifølge Gjesteby tas samtalene opp igjen i morgen tidlig. Enn så lenge fortsetter streiken.
Om det kommer i gang ny mekling meldes dette på Riksmeklerens nettsider knyttet til denne konflikten.
Kilde: NRK Nyheter
Ifølge Gjesteby tas samtalene opp igjen i morgen tidlig. Enn så lenge fortsetter streiken.
Om det kommer i gang ny mekling meldes dette på Riksmeklerens nettsider knyttet til denne konflikten.
Kilde: NRK Nyheter
Alle ønsker dyktige helsearbeidere
På streikekaféen diskuteres det intenst rundt bordene. De som har samlet seg etter dagens plikt på
stand er først og fremst opptatt av studentene sine. Høgskolelektorene i sykepleie ved HiB, Solvor
Mortensen og Astrid Borge, tenker på at 160 sykepleiestudenter fra høgskolen i disse dager ikke får sin nødvendige autorisasjon. Uten eksamen er de ikke sykepleiere. Dermed kan de ikke påta seg det ansvaret som ligger i stillingene. De får ikke jobbe med medisiner og mottar ikke lønn som sykepleiere.
Høgskolelektor Nina Dalen synes det er tungt at radiografene som er ferdig etter tre år ved høgskolen i dag har sin høytidelige avslutning av studiet uten at hun kan være til stede.
Høgskolelektor Nina Dalen synes det er tungt at radiografene som er ferdig etter tre år ved høgskolen i dag har sin høytidelige avslutning av studiet uten at hun kan være til stede.
Sutring i offentlig sektor?
Avismedier og sosiale medier fylles av beskrivelser av streikende offentlig sektor-ansatte som sutrekopper – senest av Erik Lundesgaard i Aftenposten.
David Jordhus-Lier trekker frem tre perspektiver han mener mangler i kommentarene fra redaksjonsoppnevnte og selvoppnevnte synsere.
Beskrivelsen av offentlig sektor som en utgiftspost er ren propaganda, et retorisk grep. Lundesgaard vet utmerket godt at det ikke er slik at telefonselgere og Spaceworld-ansatte i privat sektor skaper verdier, mens sykepleiere og lærere i offentlig sektor forsyner seg av skattebetalernes penger. Det er i samspillet mellom kompetent arbeidskraft, sterk kjøpekraft, verdiskapning, skattlegging og gode tjenester at nasjonaløkonomier opplever vekst.
Utdanning og helse skaper verdier, men et økende lønnsgap til privat sektor vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg viktig kompetanse. Kommentatorene kan i så fall ikke klage over dårlige lærere i neste omgang. Det ville være uredelig.
Både Astrid Meland (i VG 24. mai) og Lundesgaard hevder at siden offentlig sektor har et lønnsystem basert på gode betingelser og pensjoner, bør de ikke være opptatt av at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette er riktignok et gyldig argument for at det skal være et gap i lønningene til privat og offentlig sektor, men ikke at dette gapet skal øke.
Lundesgaard konkluderer med at sutrekoppene befinner seg blant kommentatorene, ikke blant streikende arbeidere.
Kilde: Aftenposten
David Jordhus-Lier trekker frem tre perspektiver han mener mangler i kommentarene fra redaksjonsoppnevnte og selvoppnevnte synsere.
Beskrivelsen av offentlig sektor som en utgiftspost er ren propaganda, et retorisk grep. Lundesgaard vet utmerket godt at det ikke er slik at telefonselgere og Spaceworld-ansatte i privat sektor skaper verdier, mens sykepleiere og lærere i offentlig sektor forsyner seg av skattebetalernes penger. Det er i samspillet mellom kompetent arbeidskraft, sterk kjøpekraft, verdiskapning, skattlegging og gode tjenester at nasjonaløkonomier opplever vekst.
Utdanning og helse skaper verdier, men et økende lønnsgap til privat sektor vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg viktig kompetanse. Kommentatorene kan i så fall ikke klage over dårlige lærere i neste omgang. Det ville være uredelig.
Både Astrid Meland (i VG 24. mai) og Lundesgaard hevder at siden offentlig sektor har et lønnsystem basert på gode betingelser og pensjoner, bør de ikke være opptatt av at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette er riktignok et gyldig argument for at det skal være et gap i lønningene til privat og offentlig sektor, men ikke at dette gapet skal øke.
Lundesgaard konkluderer med at sutrekoppene befinner seg blant kommentatorene, ikke blant streikende arbeidere.
Kilde: Aftenposten
Løsning i KS-området
– Vi har, gjennom streik og mekling, fått gjennomslag for vårt viktigste krav om at utdanning skal lønnes bedre, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio kommune.
KS og Unio ble tirsdag kveld enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Unios streik i KS-området er dermed avsluttet.
- En bedre fordeling og en noe høyere ramme gjør at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens vi forsatt streiker i staten, sier Bjerkestrand. Jeg vil rette en stor og velfortjent takk til alle dem som har vært ute i streik. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette resultatet, fortsetter forhandlingslederen
Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.
Oppgjøret har en totalramme på vel 4,1 prosent. Dette er de totale kostnadene som er med i resultatet. Og det er en økning når vi sammenlikner med det som var utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai.
Les hva dette betyr på Unio.no
KS og Unio ble tirsdag kveld enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Unios streik i KS-området er dermed avsluttet.
- En bedre fordeling og en noe høyere ramme gjør at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens vi forsatt streiker i staten, sier Bjerkestrand. Jeg vil rette en stor og velfortjent takk til alle dem som har vært ute i streik. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette resultatet, fortsetter forhandlingslederen
Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.
Oppgjøret har en totalramme på vel 4,1 prosent. Dette er de totale kostnadene som er med i resultatet. Og det er en økning når vi sammenlikner med det som var utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai.
Les hva dette betyr på Unio.no
tirsdag 5. juni 2012
"UNIO" skrevet på Torgallmenningen
 |
Foto: Skjalg Lied
|
Til alle streikende
Vi er nå nesten to uker inn i streiken og de streikende er i god gang med å utføre arbeid for Unio.Under en streik er det mange ulike roller som skal fylles. Dere som streiker har blitt tildelt ulike oppgaver, men selv om de er ulike, er dere alle like viktige.Streikeledelsen setter stor pris på arbeidet som gjøres. Vi er avhengig av at de som skal stå streikevakt møter, at kafeen bemannes, at arrangementene fylles med folk. I tillegg til utdelte oppgaver er det viktig at andre streikende går på streikekafeen, møter på arrangement og ellers er synlige i bybildet.
Stå på fra Streikekomiteen
Studentar hardt ramma av streiken
Den siste veka har hundrevis av studentar fått eksamenane sine avlyst. Førebels er det særleg
lærarstudentane ved HiB som har vore råka. Verst er det for avgangsstudentane. Mange av dei har skaffa seg jobb rundt om i landet – no risikerer dei å starte lærargjerninga si som ufaglærte.
Bt.no skriv om 1600 studentar ved Høgskolen i Bergen, som ikkje får eksamen for vårsemesteret på grunn av streiken.
Vi har snakka med den fremste tillitsvalde blant studentane ved HiB. Anders Kvernmo Langset er leiar i Studentparlamentet med permisjon frå lærarstudiet.
Korleis merkar du streiken i ditt arbeid?
Vi får telefonar og e-post heile tida frå studentar som er usikre på kva som skjer, og kva konsekvensar streiken vil få for dei. Vi har sjølvsagt også tett kontakt med dei i HiB-leiinga som ikkje streikar, for å diskutere situasjonen og planleggje kva som må prioriterast når streiken er over.
Kva konsekvensar har streiken for studentane?
Det som uroar oss mest, er eksamensavviklinga. Det er svært uheldig at eksamen ikkje blir avvikla når studentane har førebudd seg i månadsvis fram mot ein eksamensdato. For somme av studentane - særleg dei som har berre eksamen mellom seg og jobb - er konsekvensane store.
Korleis arbeider de for å hjelpe studentane som blir råka av streiken?
For det første arbeider vi mykje med informasjon. Vi jobbar også tett med høgskuleleiingafor å leggje ein plan for eksamen når streiken ein gong er over. Målet vårt er å sjå til at avgangs- studentane får avlagt eksamen på denne sida av sommaren.
Avgangsstudentane har høgaste prioritet – det er nok ikkje realistisk å få arrangert eksamen for alle før sommaren. Alt kjem an på kor lenge streiken varer.
Kva skjer viss streiken blir langvarig?
Høgskuledirektøren har laga eit skriv som avgangsstudentane kan få med seg til sine nye arbeids- gjevarar. Det er håp om at denne informasjonen vil hindre at avlyste eksamenar vil få økonomiske konsekvensar for dei som startar i ny jobb. Ei gruppe som er særleg utsett, er dei som skal på utveksling eller gå over til masterstudium på andre institusjonar. Eg trur også at Kunnskapsdepartementet må på bana, etterverknadane av streiken blir ei nasjonal utfordring.
Korleis har de opplevd informas- jonen som har kome om streiken?
Dei første dagane var nokså kaotiske, men no er informasjons- flyten sett i system. Høgskulen presenterer oppdatert streikeinformasjon kl. 08.00 kvar morgon. Det er stor aktivitet både på Høgskolen og Student- parlamentet sine sider på Facebook og Twitter. Vi oppmodar til å halde seg oppdatert her.
lærarstudentane ved HiB som har vore råka. Verst er det for avgangsstudentane. Mange av dei har skaffa seg jobb rundt om i landet – no risikerer dei å starte lærargjerninga si som ufaglærte.
Bt.no skriv om 1600 studentar ved Høgskolen i Bergen, som ikkje får eksamen for vårsemesteret på grunn av streiken.
Vi har snakka med den fremste tillitsvalde blant studentane ved HiB. Anders Kvernmo Langset er leiar i Studentparlamentet med permisjon frå lærarstudiet.
Korleis merkar du streiken i ditt arbeid?
Vi får telefonar og e-post heile tida frå studentar som er usikre på kva som skjer, og kva konsekvensar streiken vil få for dei. Vi har sjølvsagt også tett kontakt med dei i HiB-leiinga som ikkje streikar, for å diskutere situasjonen og planleggje kva som må prioriterast når streiken er over.
Kva konsekvensar har streiken for studentane?
Det som uroar oss mest, er eksamensavviklinga. Det er svært uheldig at eksamen ikkje blir avvikla når studentane har førebudd seg i månadsvis fram mot ein eksamensdato. For somme av studentane - særleg dei som har berre eksamen mellom seg og jobb - er konsekvensane store.
Korleis arbeider de for å hjelpe studentane som blir råka av streiken?
For det første arbeider vi mykje med informasjon. Vi jobbar også tett med høgskuleleiingafor å leggje ein plan for eksamen når streiken ein gong er over. Målet vårt er å sjå til at avgangs- studentane får avlagt eksamen på denne sida av sommaren.
Avgangsstudentane har høgaste prioritet – det er nok ikkje realistisk å få arrangert eksamen for alle før sommaren. Alt kjem an på kor lenge streiken varer.
Kva skjer viss streiken blir langvarig?
Høgskuledirektøren har laga eit skriv som avgangsstudentane kan få med seg til sine nye arbeids- gjevarar. Det er håp om at denne informasjonen vil hindre at avlyste eksamenar vil få økonomiske konsekvensar for dei som startar i ny jobb. Ei gruppe som er særleg utsett, er dei som skal på utveksling eller gå over til masterstudium på andre institusjonar. Eg trur også at Kunnskapsdepartementet må på bana, etterverknadane av streiken blir ei nasjonal utfordring.
Korleis har de opplevd informas- jonen som har kome om streiken?
Dei første dagane var nokså kaotiske, men no er informasjons- flyten sett i system. Høgskulen presenterer oppdatert streikeinformasjon kl. 08.00 kvar morgon. Det er stor aktivitet både på Høgskolen og Student- parlamentet sine sider på Facebook og Twitter. Vi oppmodar til å halde seg oppdatert her.
Unio går Stoltzekleiven
Unio lar seg ikke stoppe, ei heller av dårlig vær. I flere puljer gikk rundt 150 streikende opp Stoltzekleiven i dag morges. |
| Foto: Skjalg Lied |
Deretter gikk turen ned Skredderdalen, før de streikende og andre, møttes på Torgallmenningen og laget formasjonen UNIO kl 13.
Stoltzekleiven er en bratt steinlagt tursti og trapp med ca 800 trappetrinn opp mot Sandviksfjellet. Stoltzekleiven tar av fra Fjellveiens nordlige del i Sandviken.
Stoltzekleiven - Wikipedia
Kronikk: Urimelige sammenligninger
Bakke gir i kroniken et bilde på en lektors hverdag som offentlig ansatt, også med bakgrunn i hans tidligere erfaring som ansatt i privat næringsliv.
Et av Bakkes poenger er at gode lønnsvilkår tidlig i yrkeslivet, gir unge gir muligheter for å få lån og legge seg opp litt kontanter. Nytilsatte i det offentlige har begrensede økonomiske muligheter for når lønn ikke er konkurransedyktig i forhold til privat sektor.
Vi må slutte å sammenligne ansatte i industrien, uten høyere utdannelse, med ansatte med lang utdannelse som har studielån. Bakke påpeker at flertallet av UNIOs medlemmer har minst 5 år høyere utdanning og store studielån. Livslønnen blir dermed vesentlig lavere hvis det ikke kompenseres for utdanningstiden. (BT. s. 24).
Statens pensjonskasse gir gode lånevilkår for ansatte i det offentlige, men det er få som faktisk benytter denne ordningen. Videre er en god pensjonsordning er en av de få godene. Andre økonomiske frynsegoder i offentlig sektor er det ikke kultur for.
I privat sektor er det vanligere med sterkt subsidiert kantine, tilgang på firmahytte, betalte sosiale turer på, tilbud om treningskort utenfor arbeidsplassen, subsidiert mobiltelefon, gratis aviser mm. Dette er punkter som ansatte i det offentlige må se langt etter.
Takk for en god kronikk.
Statens pensjonskasse gir gode lånevilkår for ansatte i det offentlige, men det er få som faktisk benytter denne ordningen. Videre er en god pensjonsordning er en av de få godene. Andre økonomiske frynsegoder i offentlig sektor er det ikke kultur for.
I privat sektor er det vanligere med sterkt subsidiert kantine, tilgang på firmahytte, betalte sosiale turer på, tilbud om treningskort utenfor arbeidsplassen, subsidiert mobiltelefon, gratis aviser mm. Dette er punkter som ansatte i det offentlige må se langt etter.
Takk for en god kronikk.
- Streiker for fremtidige oppgjør
Unio streiker videre i staten. Arne Johannessen forklarer hvorfor i Aftenposten og Bergens Tidende i dag.
- Hvorfor streiker du når du selv ikke tror det er mer penger å hente?
- Det har skjedd undere før, men vi må sette foten ned og markere at vi skal ha en lønnspolitikk der de med høy utdanning i offentlig og privat sektor blir sammenlignet. Dette er også en streik for fremtidige lønnsoppgjør.
- Hva får deg til å tro at sykepleiere, lærere og politifolk skal få mer penger enn andre?
- Når tre av fire organisasjoner i staten har sagt ja, er det svært vanskelig. Men det har skjedd.
- Er det vanskelig for deg å komme ut av streiken nå?
- Det er ikke der vi har fokuset nå. Jeg kommer rett fra streikemøte på Klingenberg med videooverførte streikeledere fra hele landet. Det var 100 prosent støtte for linjen forhandlingsutvalget har valgt.
- Hva er problemet i staten?
- At det i frontfagmodellen i fremtiden ikke skal være slik at industriarbeidere sammenlignes med dem som har tre til seks års utdanning. Og det handler om profilen på lønnsoppgjøret. Unio vil ha justeringsforhandlinger på sommeren, med mulighet til å heve visse grupper. Dette har arbeidsgiverne avvist i år.
- Langtidsutdannede kan ikke komme så dårlig ut når Akademikerne har godtatt resultatet?
- Vi har fullstendig ulik lønnspolitikk. Akademikerne ønsker all lønnsdannelse lokalt og har fått en bra pott. Vi har mye større tro på en kollektiv løsning.
- Tror du folk forstår hvorfor dere streiker?
- Det er helt sikkert delte meninger. Jeg har fått endel kjeft, men også mange positive tilbakemeldinger fra folk som skjønner at offentlig sektor må være en attraktiv arbeidsplass.
Les hele saken her
- Hvorfor streiker du når du selv ikke tror det er mer penger å hente?
- Det har skjedd undere før, men vi må sette foten ned og markere at vi skal ha en lønnspolitikk der de med høy utdanning i offentlig og privat sektor blir sammenlignet. Dette er også en streik for fremtidige lønnsoppgjør.
- Hva får deg til å tro at sykepleiere, lærere og politifolk skal få mer penger enn andre?
- Når tre av fire organisasjoner i staten har sagt ja, er det svært vanskelig. Men det har skjedd.
- Er det vanskelig for deg å komme ut av streiken nå?
- Det er ikke der vi har fokuset nå. Jeg kommer rett fra streikemøte på Klingenberg med videooverførte streikeledere fra hele landet. Det var 100 prosent støtte for linjen forhandlingsutvalget har valgt.
- Hva er problemet i staten?
- At det i frontfagmodellen i fremtiden ikke skal være slik at industriarbeidere sammenlignes med dem som har tre til seks års utdanning. Og det handler om profilen på lønnsoppgjøret. Unio vil ha justeringsforhandlinger på sommeren, med mulighet til å heve visse grupper. Dette har arbeidsgiverne avvist i år.
- Langtidsutdannede kan ikke komme så dårlig ut når Akademikerne har godtatt resultatet?
- Vi har fullstendig ulik lønnspolitikk. Akademikerne ønsker all lønnsdannelse lokalt og har fått en bra pott. Vi har mye større tro på en kollektiv løsning.
- Tror du folk forstår hvorfor dere streiker?
- Det er helt sikkert delte meninger. Jeg har fått endel kjeft, men også mange positive tilbakemeldinger fra folk som skjønner at offentlig sektor må være en attraktiv arbeidsplass.
Les hele saken her
Litt lønnsstatistikk
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er store lønnsforskjeller, spesielt blant de med høy utdanning.Snittlønna for heltidsansatte menn, med minst fire år høyere utdannelse, er i Norge 59.000,-. For kvinner ligger snittlønna mer enn 10.000,- kroner lavere, per måned. Samme forskjell finner vi blant de med opp til 4 år høyere utdanning.
Disse forskjellen kan føres tilbake til at mange høyt utdannete er kvinner og arbeider i offentlig sektor. Det er altså ikke bare et skille mellom kjønn, men et strukturelt skille mellom sektorer. Dette utgjør mye penger gjennom et yrkesliv.
God pensjonsordning er, enn så lenge, noe en får i det offentlige. NHH-professor Terje Hansen anslår verdien til 12% av lønna. Regnestykket kan åpenbart diskuteres, siden det avhenger av en mengde variable faktorer, men tar vi det på alvor tilsvarer dette rundt 4-5000 kroner i måneden. Fremdeles er det langt igjen til privat sektors lønnsnivå for de høyt utdannete gruppene som Unio organiserer.
Vil dyktige og høyt utdannete folk i fremtiden akseptere lavere livslønn enn innen andre sektorer?
Bjarne Hodne på streikemøte i Bergen
Opptak fra streikemøte i Bergen, mandag 4. juni. Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet og medlem av forhandlingsutvalget, rapporterte fra forhandlingene og forklarte hvorfor Unio fortsatt er i konflikt.
Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.
Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.
mandag 4. juni 2012
Frontfagsmodellen for fall?
Av Kjell Erik Lommerud og Steinar Vagstad
Kronikken har stått på trykk i Dagens Næringsliv.
På 1930-tallet var det viktig for de utekonkurrerende metallarbeiderne at lønningene ikke ble drevet for høyt opp av de mer skjermete bygningsarbeiderne. Dette var kimen til frontfagsmodellen, som har preget norske lønnsforhandlinger i mange tiår. Tanken er at skjermete arbeidstakere ikke skal få drive det alminnelige lønnsnivået opp til et nivå utekonkurrerende sektor ikke kan tåle. Frontfaget i dag er ‘industri’ i videre forstand, mens det viktigste ‘følgefaget’ er offentlig sektor.
Nå er det storstreik i offentlig sektor. Uenigheten ser ut til nettopp å gå på hvordan frontfagsmodellen skal tolkes i dagens virkelighet. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på samfunnets lønnsvekst justert ned fra 4 til 3,75%. Historien viser at Regjeringen undervurderer lønnsveksten i frontfagene hvert eneste år, og arbeidstakerorganisasjonene mistenker at dette bare var et tjuvtriks for å holde lønnene i offentlig sektor nede. Det gjør vi også. Dette problemet må være lett å løse. Det er bare å skrive inn en indekseringsklausul. Hvis lønnsveksten i industrien blir ett halvt prosentpoeng høyere enn Finansdepartementet vil ha oss til å tro, så kommer det nye tillegg til de offentlig ansatte i desember.
Kronikken har stått på trykk i Dagens Næringsliv.
På 1930-tallet var det viktig for de utekonkurrerende metallarbeiderne at lønningene ikke ble drevet for høyt opp av de mer skjermete bygningsarbeiderne. Dette var kimen til frontfagsmodellen, som har preget norske lønnsforhandlinger i mange tiår. Tanken er at skjermete arbeidstakere ikke skal få drive det alminnelige lønnsnivået opp til et nivå utekonkurrerende sektor ikke kan tåle. Frontfaget i dag er ‘industri’ i videre forstand, mens det viktigste ‘følgefaget’ er offentlig sektor.
Nå er det storstreik i offentlig sektor. Uenigheten ser ut til nettopp å gå på hvordan frontfagsmodellen skal tolkes i dagens virkelighet. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på samfunnets lønnsvekst justert ned fra 4 til 3,75%. Historien viser at Regjeringen undervurderer lønnsveksten i frontfagene hvert eneste år, og arbeidstakerorganisasjonene mistenker at dette bare var et tjuvtriks for å holde lønnene i offentlig sektor nede. Det gjør vi også. Dette problemet må være lett å løse. Det er bare å skrive inn en indekseringsklausul. Hvis lønnsveksten i industrien blir ett halvt prosentpoeng høyere enn Finansdepartementet vil ha oss til å tro, så kommer det nye tillegg til de offentlig ansatte i desember.
John Torsvik på streikemøte
John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet, på Unios streikemøte i Berge, 4. juni.
Se også Bjarne Hodne, leder Forskerforbundet, og Kjetil Rekdal, streikeleder for Unio i Bergen.
Se også Bjarne Hodne, leder Forskerforbundet, og Kjetil Rekdal, streikeleder for Unio i Bergen.
Kjetil Rekdal innleder streikemøte
Streikeleder Kjetil Rekdal innledet streikemøtet, mandag 4. juni.
Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.
Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.
Derfor sa Unio nei...
Forhandlingsutvalget i Unio stat har foretatt en totalvurdering av alle sider ved Statens tilbud. Et stort flertall i utvalget var klare på at Statens tilbud i meklingen var for dårlig.
Hovedårsaken var at totalrammen i oppgjøret var for liten, altså for få kroner som skal gå til lønn til våre medlemmer. Når regjeringen i årevis har hevdet at frontfagsmodellen skal være førende for lønnsdannelsen i Staten, blir det helt feil når de nå bryter med sin egen vedtatte og oppleste politikk.
Vi kan med stor grad av sikkerhet fastslå at rammen for frontfagene vil ligge et godt stykke opp på 4 tallet når deres lokale forhandlinger er sluttført. Ferske tall viser at det allerede i årets første kvartal har vært en lønnsvekst i privat sektor på 0,7%. I fjor på samme tidspunkt var den 0,2 %, og gjennomsnittet for de 10 siste årenes lønnsutvikling i første kvartal har vært 0,33% for privat sektor.
Unio har med rette argumentert for at våre medlemmer skal sammenlignes med det utvidede frontfaget, altså utdanningsgruppene i privat sektor(funksjonærene). Vi ser allerede nå at tilbudet fra Staten ligger langt under det frontfaget vil få, og det var ikke akseptabelt.
søndag 3. juni 2012
UNIO i streik, Bergen 1. juni 2012
En drøy uke med streik ble oppsummert med ballongslipp på Torgallmenningen. Med dette går vi løs på en ny uke.
lørdag 2. juni 2012
Unio fortsetter streiken
LO og YS godtar en lønnsvekst på 4,1 prosent, men Unio avviser tilbudet og trapper opp streiken. 344 flere tas ut i streik fra torsdag.
- Dessverre kunne vi ikke akseptere det vi ble tilbudt etter to døgns frivillig megling. Det er snakk om en knapp tidels prosent, og det er ikke mye å skryte av, sier Unios forhandlingsleder Arne Johannessen ifølge Aftenposten.
- Jeg skal se medlemmene i øynene, og når dette skal ut på uravstemning kan jeg ikke anbefale det, fortsetter Johannessen.
- Jeg skal se medlemmene i øynene, og når dette skal ut på uravstemning kan jeg ikke anbefale det, fortsetter Johannessen.
- Vi vet at det er liten tradisjon for å få ut mer når andre har godtatt et oppgjør. Men vi må synliggjøre at med dette resultatet taper vi mot privat sektor og frontfaget igjen. Vi vil vise at frontfagsmodellen ikke blir tatt på alvor.
- Les også: Høyere lønnsvekst enn regjeringen tror
Kilde: Aftenposten
Unio-ledelsen har ikke fått noen negative reaksjoner fra medlemmer på at han ikke godtok tilbudet slik resten av statsoppgjøret gjorde.- Tvert om har jeg fått tekstmeldinger om at det var en riktig avgjørelse og med beskjeden «stå på videre», sier Arne Johannessen, ifølge BT.
For dårlig tilbud?
Det lille som siver ut fra delegasjonene under forhandlingene tyder på at få har noe å juble for.
Flere kilder sier at det er LO som er ivrigst etter å finne en kjapp løsning. De andre organisasjonene tolker det som om de vil hjelpe regjeringen ut av en svært pinlig situasjon.
I YS-delegasjonen er det mange yrkesgrupper som ser at det ikke er rom for de spesielle tilleggene man kunne ønske seg. Dette gjelder i kanskje enda større grad for Unio, som har vært opptatt av å prioritere spesielle stillingsgrupper.
Kilde: Aftenposten
Flere kilder sier at det er LO som er ivrigst etter å finne en kjapp løsning. De andre organisasjonene tolker det som om de vil hjelpe regjeringen ut av en svært pinlig situasjon.
I YS-delegasjonen er det mange yrkesgrupper som ser at det ikke er rom for de spesielle tilleggene man kunne ønske seg. Dette gjelder i kanskje enda større grad for Unio, som har vært opptatt av å prioritere spesielle stillingsgrupper.
Kilde: Aftenposten
Staten har kommet med nytt tilbud
Det bekrefter riksmekler Kari Gjesteby overfor TV 2 like etter klokken 22 fredag kveld.
– Vi jobber videre gjennom de temaene som står igjen - og det er veldig mye konsentrert om de økonomiske bitene nå, sier Riksmekleren til TV 2.
Hun vil ikke si noe mer om hvordan tilbudet har blitt mottatt av de ulike forhandlingspartene, men sier hun er optimist så lenge det er bevegelse mellom partene.
– Det er vanskelig å bedømme hvor lang tid ting vil ta i mekling, fordi alle standpunktene skal klareres i de forskjellige delegasjonene - og vi må ha respekt for at enkelte delegasjoner bruker lang tid på diskusjonen, sier Gjesteby.
Kilde: TV 2 Nyhetene
– Vi jobber videre gjennom de temaene som står igjen - og det er veldig mye konsentrert om de økonomiske bitene nå, sier Riksmekleren til TV 2.
Hun vil ikke si noe mer om hvordan tilbudet har blitt mottatt av de ulike forhandlingspartene, men sier hun er optimist så lenge det er bevegelse mellom partene.
– Det er vanskelig å bedømme hvor lang tid ting vil ta i mekling, fordi alle standpunktene skal klareres i de forskjellige delegasjonene - og vi må ha respekt for at enkelte delegasjoner bruker lang tid på diskusjonen, sier Gjesteby.
Kilde: TV 2 Nyhetene
fredag 1. juni 2012
Høyere lønnsvekst enn det Regjeringen tror
Statistisk Sentralbyrå (SSB) kom nye tall som viste lønnsutviklingen i industrien steg med 0,7 prosent i første kvartal og at årslønnsveksten i denne sektoren dermed ligger på 5,9 prosent, siste 12 måneder.
Lønnsveksten i Norge blir dermed langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn.
- Når veksten i industrien blir vurdert til 5,9 av SSB, illustrerer det hvor feil det var av regjeringen å justere lønnsanslaget ned fra fire til 3,75 prosent, sier Unio-leder Anders Folkestad.
- Når veksten i industrien blir vurdert til 5,9 av SSB, illustrerer det hvor feil det var av regjeringen å justere lønnsanslaget ned fra fire til 3,75 prosent, sier Unio-leder Anders Folkestad.
Kilde: VG
Lederportrett: Kristin Hinna
Vi står i det til det er ferdig og vi holder drivet oppe
Hvilken rolle har du i streikekomiteen?
Mitt ansvar er å informere de streikende og gjøre oss synlig i bybilde. Det er en gruppe som jobber med streikeavisen og en mediestrategigruppe. Det er viktig å koordinere arbeidet slik at det blir et helhetlig bilde.
Jeg har ansvar for å svare på spørsmål fra ansatte ved Høyskolen i Bergen, men også svare på spørsmål som kommer til streikekontoret på mailen vår.
Frank Aarebrot sa at vi er våre egne kringkastere. Vi jobber mot å finne et samlet press på innspill på forhandlingsavgjørelsene.
Hva er det viktigste for deg i forbindelse med streiken?
Vi har et mål. Vi vil slå ring om velferdsstaten. Hvis vi ønsker å opprettholde det velferdssamfunnet som vi har per i dag, er det viktig å kunne rekruttere og beholde den kunnskapen og den kompetansen vi har.
Nå mekles det
- Vi hadde noen samtaler i går som totalt sett ga en grunn for å prøve igjen. Når Riksmekleren ber oss instendig om å prøve, så prøver vi, men det er forstatt mange uløste problemer, så det blir en krevende dag, sa forhandlingsleder for Unio, Arne Johannessen til TV2.
´
Streiken fortsetter til meklingen eventuelt gir et resultat.
Det er statsoppgjøret partene nå forhandler om. Når det gjelder kommuneoppgjøret, der de fleste streikende befinner seg, har det ikke vært noen kontakt mellom partene. Selv om det skulle bli ny mekling i staten er det ingen automatikk i at det blir mekling i kommunesektoren.
- Dette er to ulike områder med ulike forhandlinger, og akkurat nå forholder vi oss til at vi er i streik og at det ikke er noen kontakt mellom partene i kommuneoppgjøret, sa forhandlingsleder for Unio i KS-området, Mimi Bjerkestrand til bt.no i går.
Kilde: bt.no
´
Streiken fortsetter til meklingen eventuelt gir et resultat.
Det er statsoppgjøret partene nå forhandler om. Når det gjelder kommuneoppgjøret, der de fleste streikende befinner seg, har det ikke vært noen kontakt mellom partene. Selv om det skulle bli ny mekling i staten er det ingen automatikk i at det blir mekling i kommunesektoren.
- Dette er to ulike områder med ulike forhandlinger, og akkurat nå forholder vi oss til at vi er i streik og at det ikke er noen kontakt mellom partene i kommuneoppgjøret, sa forhandlingsleder for Unio i KS-området, Mimi Bjerkestrand til bt.no i går.
Kilde: bt.no
Lederportrett: Kjetil Rekdal
 |
| Foto: Skjalg Lied |
Rekdal har siden 2000 erfaring fra fagforeningsarbeid i politiet, og som lokalleder de siste tre årene. Lite visste han den gang han begynte at han skulle motta applaus fra7000 streikende.
– Det gjorde meg stolt å se fellesskapet, variasjonen og den brede oppslutningen under demonstrasjonen onsdag. Det er en enorm kompetanse Unio besitter og vi må understreke viktigheten med at utdanning skal lønne seg. De ansatte i det offentlige systemet må bli verdsatt, også økonomisk.
Rekdal trives med høyt tempo og takler det å ha mange baller i luften. Han liker at ting skjer og synes han får være med på både spennende og utfordrende oppgaver.
– Du blir godt kjent med både stedet en jobber på, folket og systemet i landet vårt. Det er viktig å opptre profesjonelt. Jeg opplever at arbeidsgiver viser stor respekt for arbeidet og skiller mellom sak og person.
Rekdal er ikke i tvil om hvor ballen skal sparkes: regjeringen har sviktet oss.
5 i streik
- Hvordan likte du å gå i tog?
- Hva liker du best med streiken?
- Hva liker du minst med streiken?
( UIB, Sosialantropologi)
- Veldig kjekt å gå i tog. Men savner mer roping.
- Følelse av å være en del av fellesskap. Vi står sammen om kravene.
- Som rutinedyr synes jeg det er frustrerende å ikke få gå på kontoret.
(Årstad videregående)
- Ny opplevelse for meg, første gang jeg er med på det. Interessant. Kjekt å få ta del i noe.
- Får være med å kjempe for noe jeg tror på. Savner jobben min, men vil selvsagt støtte opp om det.
- Jeg har elever på skolen som jeg skulle hatt siste innsats før eksamen.
( HiB, sykepleierutdanning)
- Kjekt å se at dette gjelder så mange. Blir veldig konkret og tydelig. Min plakat lød: regjeringen svikter offentlige ansatte. Ettersom vi har de samme argumentene som frontalfagene, og de blir hørt men ikke vi. Er vi urimelige?
- Kan stimulere til samhold fra arbeidstakersiden.
- Jeg har en oppgave som jeg har lyst til å gjøre på jobb, fordi jeg har en morsom jobb.
Målfrid Bruknapp
(HiB, sosionomutdanning)
- Som å gå tilbake til 70-tallet. Jeg har gått i alle tog som var. Dette minner meg om Saudastreiken i 1972.
- Vi har et samarbeid på tvers av avdelingen, det skaper en fellesskapsfølelse.
- Litt dårlig samvittighet for studentene. Skulle veiledet dem og rettet oppgaver.
(HiB, sentraladministrasjonen)
- Egentlig er jeg ikke den typen som går i demonstrasjonstog, men det var en selvfølge for meg å gå i dette toget for å støtte denne viktige saken. Fantastisk å se den store oppslutningen. Jeg var langt fremme i toget, og fikk se det 3 km lange toget komme inn på Torgalmenningen. Likte veldig godt Mimi Bjerkestrand sin appell i går, samt vinklingen Frank Årebrot har tatt.
- Synes det er urimelig at lønnsforskjellene øker, og er derfor for streiken.
- Liker ikke dette spillet om lønnsforhandlinger. Har større tro på dialog, og det bør de gjøre så snart som mulig. I dag er en like god dag som alle andre å starte denne dialogen. Er det slik at den som tar initiativet taper ansikt? Opplever det vanskelig med mediedekningen som kommer opp med så mange ulike tall. Noen tall stemmer ikke Hvilke skal vi tro på? Vanskelig å vite hva som er fakta.
«Flinke folk da kosta»
 |
| Tut-tut fra Martine :) |
Mel: Kjerringa med staven
No set me opp dampen
Me er klar for kampen
Me er flink i jobben og me kan og vil
Me set ikkje lenger løna vår på spill
Flinke folk da kosta
Flinke folk da kosta
Jens er på galoppen:
«Utdanning er toppen»
Men de kast` oss ut i streik – det fær so gå
Ja, det vert eit sabba omdøme å få
Fram mot stortingsvalet
Fram mot stortingsvalet
Statsråd og prosentar
Kan`kje betre venta
Nei – ho Rigmor skjønte ikkje kor det bar
Me vil ha betalt for utdanninga me har
Flinke folk da kosta
Flinke folk da kosta
Her har de refrenget
Me kan streika lenge
Budskapet er klart til «Jensemann & Co»
Skal de ha oss med på laget – sei det NO:
FLINKE FOLK DA KOSTA
FLINKE FOLK DA KOSTA
JK. – 30. mai, 2012
Ikke organisert? Gjør noe med det!
Mange har sittet på gjerdet og ventet med å melde seg inn og nå ønsker de å gjøre noe med det. Å melde seg inn er den beste måten å støtte kampen som fagforeningene fører for ansatte i offentlig sektor.
Dersom du ikke er medlem: Meld deg inn i et av Unios forbund!
Dersom du ikke er medlem: Meld deg inn i et av Unios forbund!
Abonner på:
Innlegg (Atom)