Streiken i staten slutt – konflikten til frivillig nemndsbehandling

- Vi har stått med rak rygg i konflikten og kjempet for at utdanning må lønne seg bedre i staten. Gjennom hele prosessen har vi stått på for å få en forhandlingsløsning. Streiken avsluttes slik at vi får viktige samfunnsfunksjoner i gang igjen,  sier forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen.



Unio takket onsdag ja til Riksmeklerens invitasjon om samtaler som endte i frivillig mekling. I den frivillige meklingen ble man torsdag enige om at konflikten skal til frivillig nemndsbehandling. Tvisteløsningsorganet er Rikslønnsnemnda. Rikslønnsnemnda vil bestemme hvilket resultat Unios grupper i staten får til slutt.

Streiken i staten avsluttes dermed torsdag. Det betyr at blant annet politiet, ansatte ved høgskoler og universitet, skatterevisorer, nav-ansatte, ansatte i Bufetat og meteorologene på Meteorologisk institutt er tilbake på jobb senest fredag.

Kilde: Unio




Om Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes for tre år av gangen med hjemmel i lønnsnemndloven av 1952. Rikslønnsnemnda står til disposisjon for partene i arbeidslivet. Dersom partene i en tvist ønsker å la konflikten løses ved frivillig lønnsnemnd, kan de benytte Rikslønnsnemnda, og det offentlige vil betale utgiftene til voldgiftsbehandlingen.

Rikslønnsnemnda settes i den enkelte sak med enten 7 eller 9 medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen for tre år av gangen, mens to til fire utpekes av partene i den konkrete tvisten.

Blant de fem faste medlemmene skal det være en leder og ytterligere to nøytrale medlemmer. Disse utpekes tradisjonelt blant ledende jurister eller økonomer eller andre med særlig kyndighet. I tillegg skal to faste medlemmer representere henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser og skal besitte bredest mulig innsikt i de rådende tarifforhold. De utpekes fra de store og representative organisasjonene, i privat og kommunal sektor i praksis fra LO og NHO, mens ved tvister i staten er det staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet som representerer arbeidsgiverinteressene, mens tjenestemannsinteressene ivaretas av LO Stat som den største organisasjonen på arbeidstakersiden. Disse medlemmene har som hovedregel rådgivende status og ikke stemmerett når nemnda skal treffe avgjørelser.

Etter lønnsnemndloven § 1 fjerde ledd har en kjennelse fra Rikslønnsnemnda samme virkning som en tariffavtale. 

I NOU 2001:14 Vårens vakreste eventyr…? en gjennomgang av Rikslønnsnemndas saksbehandlingsregler og praksis  fremgår det at de prinsipper som kan sies å foreligge for Rikslønnsnemndas kompetanse i hovedsak er utformet gjennom nemndas kjennelser, i tillegg til at Arbeidsretten i enkelte saker har uttalt seg om kompetanse- og saksbehandlingsprinsipper for Rikslønnsnemnda (NOU 2001:14 kap. 10.2.2):

• Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
• Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert forut for nemndsbehandlingen vil som hovedregel ikke bli behandlet av Rikslønnsnemnda.
• Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
• Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.
• Nemndas praksis er ikke absolutt, men kan fravikes i situasjoner der det anses hensiktsmessig.

Arbeidsdepartementet har sekretariatet for Rikslønnsnemnda.

Rikslønnsnemdas medlemmer og kjennelser