Endelig resultat i staten over sommeren

Det er usikkert når det endelige resultatet for det statlige tariffområdet foreligger. Det kan gå over sommeren før Rikslønnsnemda konkluderer. Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio

Avslutningsmøte den 11. juni kl 16

Program for avslutning av streiken 2012 i Tabernaklet mandag 11.6 kl 16.00 – 17.00

Program

• Velkommen ved Kristin Hinna
• Bilder/video fra streiken
• Info fra Arne Johansen (Medlem av forhandlingsutvalget ) om for årets utfall (fra Svalbard)
• Hilsen fra Kjetil Rekdal (fra Svalbard)
• Innlegg fra Eirik Rikardsen (Medlem av forhandlingsutvalget)

Er det noen som ikke har vært i streik er dere selvsagt også velkommen til informasjonsmøtet.

Streiken i Bergen oppsummert

Med bilder og video

Streikeavis - siste utgave

Streiken i staten slutt – konflikten til frivillig nemndsbehandling

- Vi har stått med rak rygg i konflikten og kjempet for at utdanning må lønne seg bedre i staten. Gjennom hele prosessen har vi stått på for å få en forhandlingsløsning. Streiken avsluttes slik at vi får viktige samfunnsfunksjoner i gang igjen,  sier forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen.



Unio takket onsdag ja til Riksmeklerens invitasjon om samtaler som endte i frivillig mekling. I den frivillige meklingen ble man torsdag enige om at konflikten skal til frivillig nemndsbehandling. Tvisteløsningsorganet er Rikslønnsnemnda. Rikslønnsnemnda vil bestemme hvilket resultat Unios grupper i staten får til slutt.

Streiken i staten avsluttes dermed torsdag. Det betyr at blant annet politiet, ansatte ved høgskoler og universitet, skatterevisorer, nav-ansatte, ansatte i Bufetat og meteorologene på Meteorologisk institutt er tilbake på jobb senest fredag.

Kilde: Unio

Lukrative tilleggsytelser i det offentlige?

De fleste er nok enige i at en debatt om lønnsvilkår bør ta utgangspunkt i et helhetlig bilde. I den forbindelse trekker blant andre NNH-professor Terje Hansen fram mulighetene for gunstige lån i Statens pensjonskasse og utsiktene til en god pensjonsordning fra samme sted.

Hansen har regnet på saken og kommet fra til at man med maks lån i pensjonskassen får en fordel som tilsvarer 28.600 kroner høyere brutto årslønn.  Problemet er at dette gjerne presenteres som om det er goder alle faktisk har som offentlig ansatt. Faktum er at det er ganske få som benytter seg av lån i Statens pensjonskasse, det er flere sider av den saken og kanskje ikke så lukrativt som Hansen fremstiller det. Mange offentlig ansatte kommer aldri en posisjon der de anses som kvalifiserer til å få tilstrekkelig lån.

Samme Hansen har regnet på pensjonsordningen og anslår denne til 12% av lønna. Dette er nok en relativt gunstig ordning, men først og fremst for mange av de som har stått lenge i en jobb i det offentlige. En ordning de også har betalt inn til i alle år. For yngre, som vurderer en jobb i det offentlige, ser gjerne bildet annerledes ut.

Det viktigste spørsmålet i et lengre perspektiv er om noen, når de skal velge yrke etter endt utdannelse, ser på hva de muligens kan få i pensjon om 40 år. Usikkerheten knyttet til dette er så stor at ingen vil velge karriere på det grunnlaget. Langt viktigere er den begynnerlønna de får i dag, som blant annet kan gjøre folk i stand til å etablere seg, få lån mm - se bla denne kronikken i Aftenposten.

Konklusjonen er at ordninger, som isolert sett er gunstige, ikke endrer et av hovedproblemene i offentlig sektor: å rekruttere høyt kvalifiserte ansatte til stillinger innen undervisning, helse, ordensvesen og forvaltning.

Streikeavis 7. juni

Samtaler om en skisse til løsning i staten

Riksmekler Kari Gjesteby bekreftet i Kveldsnytt at hun har hatt samtaler med Unio stat, men at de nå har gått hver til sitt for å summere opp det som er diskutert. Det har ikke vært snakk om mekling, kun samtaler.

Ifølge Gjesteby tas samtalene opp igjen i morgen tidlig. Enn så lenge fortsetter streiken.

Om det kommer i gang ny mekling meldes dette på Riksmeklerens nettsider knyttet til denne konflikten.

Kilde: NRK Nyheter

Alle ønsker dyktige helsearbeidere

På streikekaféen diskuteres det intenst rundt bordene. De som har samlet seg etter dagens plikt på stand er først og fremst opptatt av studentene sine. Høgskolelektorene i sykepleie ved HiB, Solvor Mortensen og Astrid Borge, tenker på at 160 sykepleiestudenter fra høgskolen i disse dager ikke får sin nødvendige autorisasjon. Uten eksamen er de ikke sykepleiere. Dermed kan de ikke påta seg det ansvaret som ligger i stillingene. De får ikke jobbe med medisiner og mottar ikke lønn som sykepleiere.

Høgskolelektor Nina Dalen synes det er tungt at radiografene som er ferdig etter tre år ved høgskolen i dag har sin høytidelige avslutning av studiet uten at hun kan være til stede.

Sutring i offentlig sektor?

Avismedier og sosiale medier fylles av beskrivelser av streikende offentlig sektor-ansatte som sutrekopper – senest av Erik Lundesgaard i Aftenposten.

David Jordhus-Lier trekker frem tre perspektiver han mener mangler i kommentarene fra redaksjonsoppnevnte og selvoppnevnte synsere.

Beskrivelsen av offentlig sektor som en utgiftspost er ren propaganda, et retorisk grep. Lundesgaard vet utmerket godt at det ikke er slik at telefonselgere og Spaceworld-ansatte i privat sektor skaper verdier, mens sykepleiere og lærere i offentlig sektor forsyner seg av skattebetalernes penger. Det er i samspillet mellom kompetent arbeidskraft, sterk kjøpekraft, verdiskapning, skattlegging og gode tjenester at nasjonaløkonomier opplever vekst.

Utdanning og helse skaper verdier, men et økende lønnsgap til privat sektor vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg viktig kompetanse. Kommentatorene kan i så fall ikke klage over dårlige lærere i neste omgang. Det ville være uredelig.

Både Astrid Meland (i VG 24. mai) og Lundesgaard hevder at siden offentlig sektor har et lønnsystem basert på gode betingelser og pensjoner, bør de ikke være opptatt av at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette er riktignok et gyldig argument for at det skal være et gap i lønningene til privat og offentlig sektor, men ikke at dette gapet skal øke.

Lundesgaard konkluderer med at sutrekoppene befinner seg blant kommentatorene, ikke blant streikende arbeidere.

Kilde: Aftenposten

Løsning i KS-området

– Vi har, gjennom streik og mekling, fått gjennomslag for vårt viktigste krav om at utdanning skal lønnes bedre, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio kommune.

KS og Unio ble tirsdag kveld enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Unios streik i KS-området er dermed avsluttet.

- En bedre fordeling og en noe høyere ramme gjør at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens vi forsatt streiker i staten, sier Bjerkestrand. Jeg vil rette en stor og velfortjent takk til alle dem som har vært ute i streik. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette resultatet, fortsetter forhandlingslederen

Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.

Oppgjøret har en totalramme på vel 4,1 prosent. Dette er de totale kostnadene som er med i resultatet. Og det er en økning når vi sammenlikner med det som var utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai.

Les hva dette betyr på Unio.no

Streikeavis 6. juni

"UNIO" skrevet på Torgallmenningen

Foto: Skjalg Lied

Til alle streikende

Vi er nå nesten to uker inn i streiken og de streikende er i god gang med å utføre arbeid for Unio.Under en streik er det mange ulike roller som skal fylles. Dere som streiker har blitt tildelt ulike oppgaver, men selv om de er ulike, er dere alle like viktige.

Streikeledelsen setter stor pris på arbeidet som gjøres. Vi er avhengig av at de som skal stå streikevakt møter, at kafeen bemannes, at arrangementene fylles med folk. I tillegg til utdelte oppgaver er det viktig at andre streikende går på streikekafeen, møter på arrangement og ellers er synlige i bybildet.

Stå på fra Streikekomiteen

Studentar hardt ramma av streiken

Den siste veka har hundrevis av studentar fått eksamenane sine avlyst. Førebels er det særleg
lærarstudentane ved HiB som har vore råka. Verst er det for avgangsstudentane. Mange av dei har skaffa seg jobb rundt om i landet – no risikerer dei å starte lærargjerninga si som ufaglærte.

Bt.no skriv om 1600 studentar ved Høgskolen i Bergen, som ikkje får eksamen for vårsemesteret på grunn av streiken.

Vi har snakka med den fremste tillitsvalde blant studentane ved HiB. Anders Kvernmo Langset er leiar i Studentparlamentet med permisjon frå lærarstudiet.

Korleis merkar du streiken i ditt arbeid?
Vi får telefonar og e-post heile tida frå studentar som er usikre på kva som skjer, og kva konsekvensar streiken vil få for dei. Vi har sjølvsagt også tett kontakt med dei i HiB-leiinga som ikkje streikar, for å diskutere situasjonen og planleggje kva som må prioriterast når streiken er over.

Kva konsekvensar har streiken for studentane?
Det som uroar oss mest, er eksamensavviklinga. Det er svært uheldig at eksamen ikkje blir avvikla når studentane har førebudd seg i månadsvis fram mot ein eksamensdato. For somme av studentane - særleg dei som har berre eksamen mellom seg og jobb - er konsekvensane store.

Korleis arbeider de for å hjelpe studentane som blir råka av streiken?
For det første arbeider vi mykje med informasjon. Vi jobbar også tett med høgskuleleiingafor å leggje ein plan for eksamen når streiken ein gong er over. Målet vårt er å sjå til at avgangs- studentane får avlagt eksamen på denne sida av sommaren.

Avgangsstudentane har høgaste prioritet – det er nok ikkje realistisk å få arrangert eksamen for alle før sommaren. Alt kjem an på kor lenge streiken varer.

Kva skjer viss streiken blir langvarig?
Høgskuledirektøren har laga eit skriv som avgangsstudentane kan få med seg til sine nye arbeids- gjevarar. Det er håp om at denne informasjonen vil hindre at avlyste eksamenar vil få økonomiske konsekvensar for dei som startar i ny jobb. Ei gruppe som er særleg utsett, er dei som skal på utveksling eller gå over til masterstudium på andre institusjonar. Eg trur også at Kunnskapsdepartementet må på bana, etterverknadane av streiken blir ei nasjonal utfordring.

Korleis har de opplevd informas- jonen som har kome om streiken?
Dei første dagane var nokså kaotiske, men no er informasjons- flyten sett i system. Høgskulen presenterer oppdatert streikeinformasjon kl. 08.00 kvar morgon. Det er stor aktivitet både på Høgskolen og Student- parlamentet sine sider på Facebook og Twitter. Vi oppmodar til å halde seg oppdatert her.

Unio går Stoltzekleiven

Unio lar seg ikke stoppe, ei heller av dårlig vær. I flere puljer gikk rundt 150 streikende opp Stoltzekleiven i dag morges.

Foto: Skjalg Lied

Deretter gikk turen ned Skredderdalen, før de streikende og andre, møttes på Torgallmenningen og laget formasjonen UNIO kl 13.



Stoltzekleiven er en bratt steinlagt tursti og trapp med ca 800 trappetrinn opp mot Sandviksfjellet. Stoltzekleiven tar av fra Fjellveiens nordlige del i Sandviken.

Stoltzekleiven - Wikipedia

Kronikk: Urimelige sammenligninger

I dagens BT, den 5.juni, skriver Tor Bakke et debattinnlegg : BT gjør urimelige sammenligninger. Bakke er siviløkonom og lektor i økonomi ved Langhaugen videregående skole. Kronikken er et motsvar til BTs 1. juni-overskrift: Gullpensjon verdt solide lønnstillegg.

Bakke gir i kroniken et bilde på en lektors hverdag som offentlig ansatt, også med bakgrunn i hans tidligere erfaring som ansatt i privat næringsliv.

Et av Bakkes poenger er at gode lønnsvilkår tidlig i yrkeslivet, gir unge gir muligheter for å få lån og legge seg opp litt kontanter. Nytilsatte i det offentlige har begrensede økonomiske muligheter for når lønn ikke er konkurransedyktig i forhold til privat sektor.

Vi må slutte å sammenligne ansatte i industrien, uten høyere utdannelse, med ansatte med lang utdannelse som har studielån. Bakke påpeker at flertallet av UNIOs medlemmer har minst 5 år høyere utdanning og store studielån.  Livslønnen blir dermed vesentlig lavere hvis det ikke kompenseres for utdanningstiden. (BT. s. 24).

Statens pensjonskasse gir gode lånevilkår for ansatte i det offentlige, men det er få som faktisk benytter denne ordningen. Videre er en god pensjonsordning er en av de få godene. Andre økonomiske frynsegoder i offentlig sektor er det ikke kultur for.

I privat sektor er det vanligere med sterkt subsidiert kantine, tilgang på firmahytte, betalte sosiale turer på, tilbud om treningskort utenfor arbeidsplassen, subsidiert mobiltelefon, gratis aviser mm. Dette er punkter som ansatte i det offentlige må se langt etter.

Takk for en god kronikk.

- Streiker for fremtidige oppgjør

Unio streiker videre i staten. Arne Johannessen forklarer hvorfor i Aftenposten og Bergens Tidende i dag.

- Hvorfor streiker du når du selv ikke tror det er mer penger å hente?

- Det har skjedd undere før, men vi må sette foten ned og markere at vi skal ha en lønnspolitikk der de med høy utdanning i offentlig og privat sektor blir sammenlignet. Dette er også en streik for fremtidige lønnsoppgjør.

- Hva får deg til å tro at sykepleiere, lærere og politifolk skal få mer penger enn andre?

- Når tre av fire organisasjoner i staten har sagt ja, er det svært vanskelig. Men det har skjedd.

- Er det vanskelig for deg å komme ut av streiken nå?

- Det er ikke der vi har fokuset nå. Jeg kommer rett fra streikemøte på Klingenberg med videooverførte streikeledere fra hele landet. Det var 100 prosent støtte for linjen forhandlingsutvalget har valgt.

- Hva er problemet i staten?

- At det i frontfagmodellen i fremtiden ikke skal være slik at industriarbeidere sammenlignes med dem som har tre til seks års utdanning. Og det handler om profilen på lønnsoppgjøret. Unio vil ha justeringsforhandlinger på sommeren, med mulighet til å heve visse grupper. Dette har arbeidsgiverne avvist i år.

- Langtidsutdannede kan ikke komme så dårlig ut når Akademikerne har godtatt resultatet?

- Vi har fullstendig ulik lønnspolitikk. Akademikerne ønsker all lønnsdannelse lokalt og har fått en bra pott. Vi har mye større tro på en kollektiv løsning.

- Tror du folk forstår hvorfor dere streiker?

- Det er helt sikkert delte meninger. Jeg har fått endel kjeft, men også mange positive tilbakemeldinger fra folk som skjønner at offentlig sektor må være en attraktiv arbeidsplass.

Les hele saken her

Streikeavis 5. juni

Litt lønnsstatistikk

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er store lønnsforskjeller, spesielt blant de med høy utdanning.

Snittlønna for heltidsansatte menn, med minst fire år høyere utdannelse, er i Norge 59.000,-. For kvinner ligger snittlønna mer enn 10.000,- kroner lavere, per måned. Samme forskjell finner vi blant de med opp til 4 år høyere utdanning.

Disse forskjellen kan føres tilbake til at mange høyt utdannete er kvinner og arbeider i offentlig sektor. Det er altså ikke bare et skille mellom kjønn, men et strukturelt skille mellom sektorer. Dette utgjør mye penger gjennom et yrkesliv.

God pensjonsordning er, enn så lenge, noe en får i det offentlige. NHH-professor Terje Hansen anslår verdien til 12% av lønna. Regnestykket kan åpenbart diskuteres, siden det avhenger av en mengde variable faktorer, men tar vi det på alvor tilsvarer dette rundt 4-5000 kroner i måneden. Fremdeles er det langt igjen til privat sektors lønnsnivå for de høyt utdannete gruppene som Unio organiserer.

Vil dyktige og høyt utdannete folk i fremtiden akseptere lavere livslønn enn innen andre sektorer?

Bjarne Hodne på streikemøte i Bergen

Opptak fra streikemøte i Bergen, mandag 4. juni. Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet og medlem av forhandlingsutvalget, rapporterte fra forhandlingene og forklarte hvorfor Unio fortsatt er i konflikt.



Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.

Frontfagsmodellen for fall?

Av Kjell Erik Lommerud og Steinar Vagstad
Kronikken har stått på trykk i Dagens Næringsliv.

På 1930-tallet var det viktig for de utekonkurrerende metallarbeiderne at lønningene ikke ble drevet for høyt opp av de mer skjermete bygningsarbeiderne. Dette var kimen til frontfagsmodellen, som har preget norske lønnsforhandlinger i mange tiår. Tanken er at skjermete arbeidstakere ikke skal få drive det alminnelige lønnsnivået opp til et nivå utekonkurrerende sektor ikke kan tåle. Frontfaget i dag er ‘industri’ i videre forstand, mens det viktigste ‘følgefaget’ er offentlig sektor.

Nå er det storstreik i offentlig sektor. Uenigheten ser ut til nettopp å gå på hvordan frontfagsmodellen skal tolkes i dagens virkelighet. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på samfunnets lønnsvekst justert ned fra 4 til 3,75%. Historien viser at Regjeringen undervurderer lønnsveksten i frontfagene hvert eneste år, og arbeidstakerorganisasjonene mistenker at dette bare var et tjuvtriks for å holde lønnene i offentlig sektor nede. Det gjør vi også. Dette problemet må være lett å løse. Det er bare å skrive inn en  indekseringsklausul. Hvis lønnsveksten i industrien blir ett halvt prosentpoeng høyere enn Finansdepartementet vil ha oss til å tro, så kommer det nye tillegg til de offentlig ansatte i desember.

John Torsvik på streikemøte

John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet, på Unios streikemøte i Berge, 4. juni.



Se også Bjarne Hodne, leder Forskerforbundet, og Kjetil Rekdal, streikeleder for Unio i Bergen.

Kjetil Rekdal innleder streikemøte

Streikeleder Kjetil Rekdal innledet streikemøtet, mandag 4. juni.



Se også Kjetil Rekdal, streikeleder i Bergen, og John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet.

Derfor sa Unio nei...

Forhandlingsutvalget i Unio stat har foretatt en totalvurdering av alle sider ved Statens tilbud. Et stort flertall i utvalget var klare på at Statens tilbud i meklingen var for dårlig.

Hovedårsaken var at totalrammen i oppgjøret var for liten, altså for få kroner som skal gå til lønn til våre medlemmer. Når regjeringen i årevis har hevdet at frontfagsmodellen skal være førende for lønnsdannelsen i Staten, blir det helt feil når de nå bryter med sin egen vedtatte og oppleste politikk.

Vi kan med stor grad av sikkerhet fastslå at rammen for frontfagene vil ligge et godt stykke opp på 4 tallet når deres lokale forhandlinger er sluttført. Ferske tall viser at det allerede i årets første kvartal har vært en lønnsvekst i privat sektor på 0,7%. I fjor på samme tidspunkt var den 0,2 %, og gjennomsnittet for de 10 siste årenes lønnsutvikling i første kvartal har vært 0,33% for privat sektor.

Unio har med rette argumentert for at våre medlemmer skal sammenlignes med det utvidede frontfaget, altså utdanningsgruppene i privat sektor(funksjonærene). Vi ser allerede nå at tilbudet fra Staten ligger langt under det frontfaget vil få, og det var ikke akseptabelt.

Streikeavis 4. juni

UNIO i streik, Bergen 1. juni 2012

En drøy uke med streik ble oppsummert med ballongslipp på Torgallmenningen. Med dette går vi løs på en ny uke.

"Opp i lønn" streikesang UNIO 2012

"Opp i lønn" fremført i Oslo 1.juni 2012.

Unio fortsetter streiken

LO og YS godtar en lønnsvekst på 4,1 prosent, men Unio avviser tilbudet og trapper opp streiken. 344 flere tas ut i streik fra torsdag.

- Dessverre kunne vi ikke akseptere det vi ble tilbudt etter to døgns frivillig megling. Det er snakk om en knapp tidels prosent, og det er ikke mye å skryte av, sier Unios forhandlingsleder Arne Johannessen ifølge Aftenposten.



- Jeg skal se medlemmene i øynene, og når dette skal ut på uravstemning kan jeg ikke anbefale det, fortsetter Johannessen.

- Vi vet at det er liten tradisjon for å få ut mer når andre har godtatt et oppgjør. Men vi må synliggjøre at med dette resultatet taper vi mot privat sektor og frontfaget igjen. Vi vil vise at frontfagsmodellen ikke blir tatt på alvor.

• Les også: Høyere lønnsvekst enn regjeringen tror

Den forslåtte løsningen ga ikke rom for såkalte justeringsforhandlinger. Det innebærer at man løfter opp spesielle stillinger. Johannessen skulle gjerne sett at høyskolelektorer, prester og noen politistillinger fikk et slikt løft i år.

Kilde: Aftenposten

Unio-ledelsen har ikke fått noen negative reaksjoner fra medlemmer på at han ikke godtok tilbudet slik resten av statsoppgjøret gjorde.

- Tvert om har jeg fått tekstmeldinger om at det var en riktig avgjørelse og med beskjeden «stå på videre», sier Arne Johannessen, ifølge BT.

For mer informasjon, se sak 2012-009, 2012-010 og 2012-011 på Riksmeklerens nettsider.

For dårlig tilbud?

Det lille som siver ut fra delegasjonene under forhandlingene tyder på at få har noe å juble for.

Flere kilder sier at det er LO som er ivrigst etter å finne en kjapp løsning. De andre organisasjonene tolker det som om de vil hjelpe regjeringen ut av en svært pinlig situasjon.

I YS-delegasjonen er det mange yrkesgrupper som ser at det ikke er rom for de spesielle tilleggene man kunne ønske seg. Dette gjelder i kanskje enda større grad for Unio, som har vært opptatt av å prioritere spesielle stillingsgrupper.

Kilde: Aftenposten

Staten har kommet med nytt tilbud

Det bekrefter riksmekler Kari Gjesteby overfor TV 2 like etter klokken 22 fredag kveld.

– Vi jobber videre gjennom de temaene som står igjen - og det er veldig mye konsentrert om de økonomiske bitene nå, sier Riksmekleren til TV 2.

Hun vil ikke si noe mer om hvordan tilbudet har blitt mottatt av de ulike forhandlingspartene, men sier hun er optimist så lenge det er bevegelse mellom partene.

– Det er vanskelig å bedømme hvor lang tid ting vil ta i mekling, fordi alle standpunktene skal klareres i de forskjellige delegasjonene - og vi må ha respekt for at enkelte delegasjoner bruker lang tid på diskusjonen, sier Gjesteby.

Kilde: TV 2 Nyhetene

Streikeavis 1. juni

Høyere lønnsvekst enn det Regjeringen tror

Statistisk Sentralbyrå (SSB) kom nye tall som viste lønnsutviklingen i industrien steg med 0,7 prosent i første kvartal og at årslønnsveksten i denne sektoren dermed ligger på 5,9 prosent, siste 12 måneder. 

Lønnsveksten i Norge blir dermed langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn.

- Når veksten i industrien blir vurdert til 5,9 av SSB, illustrerer det hvor feil det var av regjeringen å justere lønnsanslaget ned fra fire til 3,75 prosent, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Kilde: VG

Lederportrett: Kristin Hinna

Kristin Ran Choi Hinna er leder for Forskerforbundet ved Høyskolen i Bergen.

Vi står i det til det er ferdig og vi holder drivet oppe

Hvilken rolle har du i streikekomiteen?

Mitt ansvar er å informere de streikende og gjøre oss synlig i bybilde. Det er en gruppe som jobber med streikeavisen og en mediestrategigruppe. Det er viktig å koordinere arbeidet slik at det blir et helhetlig bilde.

Jeg har ansvar for å svare på spørsmål fra ansatte ved Høyskolen i Bergen, men også svare på spørsmål som kommer til streikekontoret på mailen vår.

Frank Aarebrot sa at vi er våre egne kringkastere. Vi jobber mot å finne et samlet press på innspill på forhandlingsavgjørelsene.

Hva er det viktigste for deg i forbindelse med streiken?

Vi har et mål. Vi vil slå ring om velferdsstaten. Hvis vi ønsker å opprettholde det velferdssamfunnet som vi har per i dag, er det viktig å kunne rekruttere og beholde den kunnskapen og den kompetansen vi har.

Nå mekles det

- Vi hadde noen samtaler i går som totalt sett ga en grunn for å prøve igjen. Når Riksmekleren ber oss instendig om å prøve, så prøver vi, men det er forstatt mange uløste problemer, så det blir en krevende dag, sa forhandlingsleder for Unio, Arne Johannessen til TV2.
´
Streiken fortsetter til meklingen eventuelt gir et resultat.

Det er statsoppgjøret partene nå forhandler om. Når det gjelder kommuneoppgjøret, der de fleste streikende befinner seg, har det ikke vært noen kontakt mellom partene. Selv om det skulle bli ny mekling i staten er det ingen automatikk i at det blir mekling i kommunesektoren.

- Dette er to ulike områder med ulike forhandlinger, og akkurat nå forholder vi oss til at vi er i streik og at det ikke er noen kontakt mellom partene i kommuneoppgjøret, sa forhandlingsleder for Unio i KS-området, Mimi Bjerkestrand til bt.no i går.

Kilde: bt.no

Lederportrett: Kjetil Rekdal

Foto: Skjalg Lied

Lederen for Unio, Hordaland Kjetil Rekdal er meget fornøyd med streiken så langt. Han berømmer særlig streike- komitéen som har fått organisasjonen opp å gå.

Rekdal har siden 2000 erfaring fra fagforeningsarbeid i politiet, og som lokalleder de siste tre årene. Lite visste han den gang han begynte at han skulle motta applaus fra7000 streikende.

– Det gjorde meg stolt å se fellesskapet, variasjonen og den brede oppslutningen under demonstrasjonen onsdag. Det er en enorm kompetanse Unio besitter og vi må understreke viktigheten med at utdanning skal lønne seg. De ansatte i det offentlige systemet må bli verdsatt, også økonomisk.

Rekdal trives med høyt tempo og takler det å ha mange baller i luften. Han liker at ting skjer og synes han får være med på både spennende og utfordrende oppgaver.

– Du blir godt kjent med både stedet en jobber på, folket og systemet i landet vårt. Det er viktig å opptre profesjonelt. Jeg opplever at arbeidsgiver viser stor respekt for arbeidet og skiller mellom sak og person.

Rekdal er ikke i tvil om hvor ballen skal sparkes: regjeringen har sviktet oss.

5 i streik

1. Hvordan likte du å gå i tog?
2. Hva liker du best med streiken?
3. Hva liker du minst med streiken?

Anette Fagertun 
( UIB, Sosialantropologi)

1. Veldig kjekt å gå i tog. Men savner mer roping.
2. Følelse av å være en del av fellesskap. Vi står sammen om kravene.
3. Som rutinedyr synes jeg det er frustrerende å ikke få gå på kontoret.

Terje Seim Haugen 
(Årstad videregående)

1. Ny opplevelse for meg, første gang jeg er med på det. Interessant. Kjekt å få ta del i noe.
2. Får være med å kjempe for noe jeg tror på. Savner jobben min, men vil selvsagt støtte opp om det.
3. Jeg har elever på skolen som jeg skulle hatt siste innsats før eksamen.

Johannes Haltbakk 
( HiB, sykepleierutdanning)

1. Kjekt å se at dette gjelder så mange. Blir veldig konkret og tydelig. Min plakat lød: regjeringen svikter offentlige ansatte. Ettersom vi har de samme argumentene som frontalfagene, og de blir hørt men ikke vi. Er vi urimelige?
2. Kan stimulere til samhold fra arbeidstakersiden.
3. Jeg har en oppgave som jeg har lyst til å gjøre på jobb,  fordi jeg har en morsom jobb.

Målfrid Bruknapp 
(HiB, sosionomutdanning)

1. Som å gå tilbake til 70-tallet. Jeg har gått i alle tog som var. Dette minner meg om Saudastreiken i 1972.
2. Vi har et samarbeid på tvers av avdelingen, det skaper en fellesskapsfølelse.
3. Litt dårlig samvittighet for studentene. Skulle veiledet dem og rettet oppgaver.

Øyvind Valde
(HiB, sentraladministrasjonen)

1. Egentlig er jeg ikke den typen som går i demonstrasjonstog, men det var en selvfølge for meg å gå i dette toget for å støtte denne viktige saken. Fantastisk å se den store oppslutningen. Jeg var langt fremme i toget, og fikk se det 3 km lange toget komme inn på Torgalmenningen. Likte veldig godt Mimi Bjerkestrand sin appell i går, samt vinklingen Frank Årebrot har tatt.
2. Synes det er urimelig at lønnsforskjellene øker, og er derfor for streiken.
3. Liker ikke dette spillet om lønnsforhandlinger. Har større tro på dialog, og det bør de gjøre så snart som mulig. I dag er en like god dag som alle andre å starte denne dialogen. Er det slik at den som tar initiativet taper ansikt? Opplever det vanskelig med mediedekningen som kommer opp med så mange ulike tall. Noen tall stemmer ikke Hvilke skal vi tro på? Vanskelig å vite hva som er fakta.

«Flinke folk da kosta»

Tut-tut fra Martine :)

Mel: Kjerringa med staven

No set me opp dampen
Me er klar for kampen
Me er flink i jobben og me kan og vil
Me set ikkje lenger løna vår på spill
Flinke folk da kosta
Flinke folk da kosta

Jens er på galoppen:
«Utdanning er toppen»
Men de kast` oss ut i streik – det fær so gå
Ja, det vert eit sabba omdøme å få
Fram mot stortingsvalet
Fram mot stortingsvalet

Statsråd og prosentar
Kan`kje betre venta
Nei – ho Rigmor skjønte ikkje kor det bar
Me vil ha betalt for utdanninga me har
Flinke folk da kosta
Flinke folk da kosta

Her har de refrenget
Me kan streika lenge
Budskapet er klart til «Jensemann & Co»
Skal de ha oss med på laget – sei det NO:
FLINKE FOLK DA KOSTA
FLINKE FOLK DA KOSTA

JK. – 30. mai, 2012

Ikke organisert? Gjør noe med det!

Mange har sittet på gjerdet og ventet med å melde seg inn og nå ønsker de å gjøre noe med det. Å melde seg inn er den beste måten å støtte kampen som fagforeningene fører for ansatte i offentlig sektor.

Dersom du ikke er medlem: Meld deg inn i et av Unios forbund!

Frivillig megling fredag morgen

Partene i de statsansattes streik forlot Riksmekleren litt før klokken 22 torsdag, men partene møtes igjen klokken 09 fredag morgen.

Dette innebærer at alle som er tatt ut i streik, fortsetter å streike.

Kilde: Aftenposten

Møter mellom partene

De streikende organisasjonene i staten har en hektisk møteplan i kveld. De ble innkalt til Riksmekleren klokken 19.45. Streikelederne var også  hos megleren fra klokken 17.00 til 18.00. Da de forlot meglerens kontor klokken 18.00 var det i beste fall forsiktig optimisme som preget dem.

Streikelederne svarte kryptisk på alle konkrete spørsmål etter at de kom ut fra Riksmeklerens kontor. Ut fra svarene kan man trekke at Regjeringen har varslet at det kan komme mer penger, om de streikende går tilbake til jobben. Men foreløpig er det ikke nok.

Kilde: Aftenposten

Så stort er lønnsgapet

Forskjellen i lønn mellom offentlige ansatte og ansatte i industrien har økt fra 59.000 kroner i 2000 til 118.000 kroner i 2011.

En industrifunksjonærlønn var i 2001 på 343.000 kroner, mens tilsvarende for en statsansatt var 284.000 kroner. I 2011 var disse tallene henholdsvis 583.000 kroner og 465.000 kroner.

Mer utdanning
Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) har Unio lagt fram for VG Nett. Her legger vi til grunn at 90 prosent av de statsansatte har tre års videreutdanning. Derfor er også lønnen først og fremst sammenlignet med industrifunksjonærene.

Streikeleder for Unio i staten, Arne Johannessen, sier til nettstedet at statsansatte har langt mer utdanning enn industriarbeidere og at det er helt urimelig at de sammenlignes.

Uriktig sammenligning
- Det er derimot helt riktig å sammenligne med industrifunksjonærene, som er på samme utdanningsnivå som de aller fleste i staten, sier Johannessen til VG Nett.

Bakgrunnen for saken var at Klassekampen skrev om at industriarbeidere har 51 prosent høyere lønn i 2011 enn i 2001, mens statsansatte i samme periode har økt lønnen med 58 prosent. Denne sammenligningen mener Johannesen blir feil.

Kilde: Her er lønnsgapet, Rigmor! - Unio

Streiken i staten fortsetter for fullt

Det er fortsatt fullt trøkk på streiken i staten. Men det har vært et sonderingsmøte mellom partene hos Riksmekleren i dag. Det bekrefter streikeleder Arne Johannessen i Unio stat.

Siste oppdatering: På TV2 nyhetene klokken 18.30 sa Arne Johannessen at det ikke er grunnlag for å starte frivillig mekling.

- Det er staten som har ansvaret for å komme opp med et opplegg som gjør det interessant å gå inn i en frivillig mekling. Per nå så er det ikke det.

Les mer hos Unio

Kva tyder Unio?

Det vanlegaste spørsmålet vi høyrer rundt kafeborda i Tabernaklet, er “Kva tyder Unio”?

Mange har kreative forslag, dei fleste meiner det er eit akronym og prøver å finne ut kva bokstavane kan stå for. Men det er ikkje eit akronhym. Vi har slått opp i ordboka og funne ut at unio er “ei slekt i dammuslingfamilien”. Det er nok eit villspor.

Svaret er at Unio er latin og tyder “eg foreiner” - etter same mønster som “Volvo” tyder “eg rullar”.

Himmelsk streikekafe i Tabernaklet

Byens billigaste:
Gratis kaffi og vaflar. Gode streikekollegaer og god stemning.

Det er plass til fleire!

Her finner du også oppdaterte streikelister.

Kom til ein kaffiprat i kjellaren på Tabernaklet i Marken.

Opningstid: 8-16. 

Fem i streik

Hva synes du om å være i streik?

Bjørn Eide Rogde
Positivt. Flott å se at folk kan mobilisere seg og jobbe for viktige saker. Aktiv ledelse som informerer, motiverer og organiserer. Det gir lyst og motivasjon.

Jeg er opptatt av å vise solidaritet i forhold til lønnskampen og likelønn. Dette er en del av et større bilde.

Eli Eikefjord
Føles godt å få være med. Det er tidsriktig. Kompetanse og utdanning skal lønne seg.


Jan Karlsen
Kjekt å være en del av det. Bidrar til at vi får bedre lønn. Gir en motivasjon å gjøre dette.


Irene Aasmul
De på møtet gjorde oss motivert for å gå ut og streike.

Jeg synes det er viktig å utjevne forskjeller og få frem de viktige verdiene som disse gruppene står for.

Per Arne Røed
Veldig ok intro her på møtet, som ga oss ulike perspektiv. De viste en entusiasme. Det er tydelig at dette er viktige saker. Jeg er opptatt av å bidra til velferdsstaten. Utdanning er grunnpillaren.

Streikeavis 31. mai

Husk: Du må registrere lønnsopplysningene dine

Til dere som er i streik.

Unio har som hovedprinsipp at vi skal holdes tilnærmet økonomisk skadesløse når vi streiker,
men dette skjer ikke automatisk! De må få riktige lønnsopplysninger fra hver enkelt! Den
streikende har personlig ansvar for at dette blir gjort på rette måten.

Slik går du fram: Finn den siste lønnsslippen din. Lag en PDF av lønnsslippen.
Så skjer selve registreringen på Min streikeside hos unio.no. I tillegg til å laste opp
lønnsslippen, er det noen små detaljer som også er viktige, du må føre inn bruttolønn,
pensjonstrekk og fagforeningskontingent. Og sist, men ikke minst: du må også krysse av på
egengodkjenningen.

Streikeavisen har fått opplysninger om at det er mange som ikke har gjort mer enn å laste
opp lønnsslippen. Det er ikke nok! Unio kan ikke betale streikebidrag før alle detaljene er på
plass, ikke minst egengodkjenningen av tallene.

Demonstrasjonen 30.mai

Streikekomitéen hadde et hårete mål om å samle 5000 til tog i Bergen sentrum onsdag ettermiddag. Tallet var trolig enda høyere - alle samlet til vern om offentlig sektor. Med Politiets musikkorps ble det rene 17- mai stemningen.

Kampånden steg ytterligere blant de mange tusen svartkledde på Museumsplassen da ulike talere tok ordet. UNIO- medlemmene begynte å kjenne en tilhørighet da ord som:

• Vi står i kampen så lenge det trengs
• Vi finner oss ikke i å være lønnstapere
• Flinke folk koster
• Regjering må nå sine målsettinger
• Gi oss gode nok lønnsvilkår slik at vår neste generasjon får kjenne at utdanning også skal lønne seg i offentlig sektor

Etter at mange gode slagord hadde fått respons fra de svartkledde, begynte et målrettet streiketog å bevege seg ned til Torgallmenningen.

Da Mimi Bjerkestrand inntok podiet, utbryter hun på rungende bergensk: - Dokker ser fantastiske ut. Vi e sterke og vi e i medvind. Hun forteller at medlemmene i UNIO har verdifull kjernekompetanse og at det er rettmessige nøkterne krav vi er i streik for. Hun poengterer at fellesøkonomien vil tåle en grunnlønn for UNIOs medlemmer på over 400.000,-. Hun avslutter sin tale med : - Vi e synlige og vi skal vinne. Vi må få vår motpart til å skjønne ka vi står for. Responsen fra tilhørerskaren suppleres med klapp og jubelrop.

Generalsekretær i forskerforbundet Sigrid Lem var neste taler ut. Hun trakk fram Stoltenbergs lovnadsord de siste 4 år om å satse på kompetanse og høyere utdanning uten at det blir innfridd. Hun forteller at i dag er det tatt ut 16.000 medlemmer fra åtte byer som er i steik så langt. Dere er garantistene for kvalitet. Vi streiker, vi tar ansvar og vi skal vinne, var hennes appell til UNIOs medlemmer i dag.

John Torsvik var siste taler ut. Han poengterte også Stoltenbergs lovnader om økt satsing på utdanning og kompetanse. Har han glemt det? var hans sluttreplikk.



Talernes budskap var enkelt og klart;

• Vi vil ikke se på at gapet mellom offentlig og privat sektor øker. 
• Vi har et samfunnsansvar, og det er å påse at velferdsstaten sikres.
• Regjeringen har brutt modellen vi har lagt til grunn i årevis. De kan ikke endre spillereglene i innspurten av forhandlingene! 
• Dette har så langt vært tidenes dårligste rekrutteringskampanje.
  
  Vi har styrke og vilje til å vinne frem,og vi gir oss ikke!

Lederportrett: Torunn Herfindal

Torunn Herfindal er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Høgskolen i Bergen. Under streiken er hun logistikkansvarlig.

Hva gjør en logistikkansvarlig?

Det handler om å koordinere streikearbeidet; aktiviteter, materiell, utstyr, osv. Det koker hele tiden. Det ser ut til å være vanskelig å klare seg med mindre enn 12 timers arbeidsdag.

Hvordan opplever du arbeidet i streikekomiteen?

Vi er en fantastisk arbeidsom og flittig gjeng med representanter fra de fleste Unio-forbundene. Det er få av oss som har noe særlig erfaring fra tidligere streiker, så det er krevende, men utrolig givende.

Hvilket inntrykk har du av oppslutningen blant medlemmene?

Vi har inntrykk av at mange faktisk er entusiastiske. Streikegrunnlaget er klart, og medlemmene har sluttet seg til det. Etter en litt famlende start den første streikedagen, synes jeg vi har fått til god kommunikasjon med medlemmene.

Hva kunne vi gjort får å bli mer synlige i bybildet?

Vi har hørt den kommentaren at flere tusen streikende burde kunne gjøre mer av seg. Vi bemanner jo flere stands i sentrum hele dagen, men vi prøver å få til mer aktivitet. Vi har satt ned en egen aktivitetsgruppe som vi håper skal finne på ulike ”stunt”.

Hvordan synes du folk flest har reagert på streiken?

Siden vi jobber hele dagen på streikekontoret, er det ikke vi som har tettest kontakt med ”folk flest”. Men vi har et bestemt inntrykk av at det er stor støtte til streiken.

Hva kan dere bli bedre til?

Mye kan selvsagt forbedres, for eksempel å få mer orden og struktur på ulike funksjoner. Arbeidet med informasjon og streikelister kan ennå bli bedre.

Du har jo erfaring fra partipolitisk arbeid. Hva skiller streikearbeid og valgkamparbeid?

Vi har jo ingen partipolitiske markeringer i forbindelse med en streik, men ellers er det veldig mye likt. Følelsen av felles løft, arbeid med media og informasjon dominerer i begge tilfeller. Det viktigste i en streik er å få til en sterk følelse av fellesskap og samhold.

Hvor lenge tror du streiken vil vare?

Det vil jeg ikke spekulere i. Vi vil streike til vi har oppnådd et resultat vi er fornøyd med. Og vi har råd til å streike lenge!

Hva synes du om demoonstrasjonstoget i dag?

Vi ventet mange deltakere, og at vi kanskje ville bli flere demonstrerende enn vi har streikende. Det kom svært mange, som alle var med på å gjøre dette til en viktig markering for å få fram budskapet. Det var også godt frammøte fra media, noe vi er glade for.

Streikeavis 30. mai

Eintydig krav: Rettferdig løn!

Ei besøksrunde hos streikande på stand i sentrum avslørte at vi har felles oppfatning av kva streiken dreier seg om: Lønsgapet mellom offentleg og privat sektor er blitt for stort. Vi stilte spørsmålet ”Kva er viktigast for deg i streiken” til folk som stod på stand. Her er nokre svar:

Ann Kristin Nilsen: ”Løn er viktigast; utdanning må løne seg.”

Heming Gujord: ”Vi krev ei rettferdig løn. Det må vere samanheng i lønsutviklinga melom offentleg og privat sektor”

Hege Emma Rimmereide: ”Lønskravet vårt er berre rett og rimeleg. Vi må ha same lønsvilkår som privat sektor.”

Karsten Erstad: ”Det er løn vi streikar for”

Marianne Røskeland: ”Streiken er ein protest mot at lønsforskjellane mellom offentleg og privat sektor blir stadig større”

Stort sett møter dei streikande positive reaksjonar på streiken. Her er nokre døme:

Lars Neegård, pensjonist: ”Eg likar ikkje streik, men eg er einig i bodskapen. Utdanning må løne seg.”

Kari Mette Bergesen, pensjonert lærar: ”Eg må få gje dykk ein klem! Eg er så einig med dykk! Stå på!

Øivind Bjørkås, jurist i det offentlege: ”Eg støttar streiken! Det er viktig å forsvare offentleg inntektsutvikling opp mot privat lønsleiing.”

Demonstrasjon i Bergen - 30.5 Kl 14.30

Onsdag 30. mai vil Unio ha streikearrangementer over hele landet. Vi oppfordrer både streikende og ikke streikende til å møte opp og vise sin støtte til de som streiker.
Det vil være markeringer i Bergen, og de fra Askøy deltar også på dette arrangementet.

• Se bilder og video fra demonstrasjonen

Arrangementene vil starte kl. 15. Møt opp på Museplass 14.30!

Appellanter i Bergen 30. mai: Mimi Bjerkestrand (streikeleder Unio kommune og leder Utdanningsforbundet) og Sigrid Lem (generalsekretær Forskerforbundet).

LO Stat møtte tallrike opp i dag. I morgen er det Unio sin tur til å markere våre krav. 

Foto: Skjalg Lied

Rekkefølge i toget:

1. De ulike forbundsfanene i alfabetisk rekkefølge
2. Sentrale politiker, lokale streikekomiteer i Stat og KS og organisasjonskomiteen 
3. 
   
4. Politiorkesteret 
5. Streikende

Rute: 
Museplass – Langesgate – Sydnesplassen – Øisteinsgate – Magnus Barfortsgate – Engen – Teatergaten – Jon Smørsgate – Strandgaten – Småstrandgaten – Olav Kyrresgate – Starvhusgaten og inn på Torgalmenningen


Bergensversjon av kampsanger til Oslo-demonstrasjonen


Utskriftsversjon av sangene

Streikerapport - 29.mai

Alle foto: Skjalg Lied.