Derfor sa Unio nei...

Forhandlingsutvalget i Unio stat har foretatt en totalvurdering av alle sider ved Statens tilbud. Et stort flertall i utvalget var klare på at Statens tilbud i meklingen var for dårlig.

Hovedårsaken var at totalrammen i oppgjøret var for liten, altså for få kroner som skal gå til lønn til våre medlemmer. Når regjeringen i årevis har hevdet at frontfagsmodellen skal være førende for lønnsdannelsen i Staten, blir det helt feil når de nå bryter med sin egen vedtatte og oppleste politikk.

Vi kan med stor grad av sikkerhet fastslå at rammen for frontfagene vil ligge et godt stykke opp på 4 tallet når deres lokale forhandlinger er sluttført. Ferske tall viser at det allerede i årets første kvartal har vært en lønnsvekst i privat sektor på 0,7%. I fjor på samme tidspunkt var den 0,2 %, og gjennomsnittet for de 10 siste årenes lønnsutvikling i første kvartal har vært 0,33% for privat sektor.

Unio har med rette argumentert for at våre medlemmer skal sammenlignes med det utvidede frontfaget, altså utdanningsgruppene i privat sektor(funksjonærene). Vi ser allerede nå at tilbudet fra Staten ligger langt under det frontfaget vil få, og det var ikke akseptabelt.

I dette oppgjøret var det viktig å avtale en reforhandlingsklausul inn mot neste års oppgjør for å sikre at offentlig sektor får kompensert for den lønnsvekst privat sektor får. Forslaget fra Staten gav ikke den nødvendige garanti for at våre medlemmer ville fått dette lønnsgapet kompensert i forhandlingene i 2013.

For Unio stat var det viktig at det ble avtalt sentrale justeringsforhandlinger. Det vil si at det avsettes en pott som partene i ettertid forhandler sentralt om. Da vil man i disse forhandlingene foreta justeringer i lønnssystemet utfra de prioriteringer partene har. Dette er viktig for å løfte enkeltgrupper og for å endre relasjoner mellom ulike funksjoner, og derfor også av stor prinsipiell betydning for Unio. Et slikt tilbud kom aldri Staten med, men det ble lagt frem et ferdig tilbud om justeringer som skulle inn i oppgjøret nå. Dette tilbudet hadde ikke en profil som traff Unios medlemmer godt nok.

Avsettingen av en pott på 1 % til lokale forhandlinger til høsten, er tilfredsstillende.

Totalt sett var tilbudet for dårlig for Unios medlemmer. En bevegelse på under 0,1 % fra Statens side under meklingen, viser at det overhodet ikke var vilje til å gi våre medlemmer det lønnsløftet de fortjener. Videre var det umulig å anbefale for våre medlemmer at offentlig sektor skal ha en dårligere lønnsutvikling enn privat sektors mest konkurranseutsatte områder får.

Derfor streiker vi fortsatt.