Lukrative tilleggsytelser i det offentlige?

De fleste er nok enige i at en debatt om lønnsvilkår bør ta utgangspunkt i et helhetlig bilde. I den forbindelse trekker blant andre NNH-professor Terje Hansen fram mulighetene for gunstige lån i Statens pensjonskasse og utsiktene til en god pensjonsordning fra samme sted.

Hansen har regnet på saken og kommet fra til at man med maks lån i pensjonskassen får en fordel som tilsvarer 28.600 kroner høyere brutto årslønn.  Problemet er at dette gjerne presenteres som om det er goder alle faktisk har som offentlig ansatt. Faktum er at det er ganske få som benytter seg av lån i Statens pensjonskasse, det er flere sider av den saken og kanskje ikke så lukrativt som Hansen fremstiller det. Mange offentlig ansatte kommer aldri en posisjon der de anses som kvalifiserer til å få tilstrekkelig lån.

Samme Hansen har regnet på pensjonsordningen og anslår denne til 12% av lønna. Dette er nok en relativt gunstig ordning, men først og fremst for mange av de som har stått lenge i en jobb i det offentlige. En ordning de også har betalt inn til i alle år. For yngre, som vurderer en jobb i det offentlige, ser gjerne bildet annerledes ut.

Det viktigste spørsmålet i et lengre perspektiv er om noen, når de skal velge yrke etter endt utdannelse, ser på hva de muligens kan få i pensjon om 40 år. Usikkerheten knyttet til dette er så stor at ingen vil velge karriere på det grunnlaget. Langt viktigere er den begynnerlønna de får i dag, som blant annet kan gjøre folk i stand til å etablere seg, få lån mm - se bla denne kronikken i Aftenposten.

Konklusjonen er at ordninger, som isolert sett er gunstige, ikke endrer et av hovedproblemene i offentlig sektor: å rekruttere høyt kvalifiserte ansatte til stillinger innen undervisning, helse, ordensvesen og forvaltning.