Riksmekler Kari Gjesteby bekreftet i Kveldsnytt at hun har hatt samtaler med Unio stat, men at de nå har gått hver til sitt for å summere opp det som er diskutert. Det har ikke vært snakk om mekling, kun samtaler.
Ifølge Gjesteby tas samtalene opp igjen i morgen tidlig. Enn så lenge fortsetter streiken.
Om det kommer i gang ny mekling meldes dette på Riksmeklerens nettsider knyttet til denne konflikten.
Kilde: NRK Nyheter
onsdag 6. juni 2012
Alle ønsker dyktige helsearbeidere
På streikekaféen diskuteres det intenst rundt bordene. De som har samlet seg etter dagens plikt på
stand er først og fremst opptatt av studentene sine. Høgskolelektorene i sykepleie ved HiB, Solvor
Mortensen og Astrid Borge, tenker på at 160 sykepleiestudenter fra høgskolen i disse dager ikke får sin nødvendige autorisasjon. Uten eksamen er de ikke sykepleiere. Dermed kan de ikke påta seg det ansvaret som ligger i stillingene. De får ikke jobbe med medisiner og mottar ikke lønn som sykepleiere.
Høgskolelektor Nina Dalen synes det er tungt at radiografene som er ferdig etter tre år ved høgskolen i dag har sin høytidelige avslutning av studiet uten at hun kan være til stede.
Høgskolelektor Nina Dalen synes det er tungt at radiografene som er ferdig etter tre år ved høgskolen i dag har sin høytidelige avslutning av studiet uten at hun kan være til stede.
Sutring i offentlig sektor?
Avismedier og sosiale medier fylles av beskrivelser av streikende offentlig sektor-ansatte som sutrekopper – senest av Erik Lundesgaard i Aftenposten.
David Jordhus-Lier trekker frem tre perspektiver han mener mangler i kommentarene fra redaksjonsoppnevnte og selvoppnevnte synsere.
Beskrivelsen av offentlig sektor som en utgiftspost er ren propaganda, et retorisk grep. Lundesgaard vet utmerket godt at det ikke er slik at telefonselgere og Spaceworld-ansatte i privat sektor skaper verdier, mens sykepleiere og lærere i offentlig sektor forsyner seg av skattebetalernes penger. Det er i samspillet mellom kompetent arbeidskraft, sterk kjøpekraft, verdiskapning, skattlegging og gode tjenester at nasjonaløkonomier opplever vekst.
Utdanning og helse skaper verdier, men et økende lønnsgap til privat sektor vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg viktig kompetanse. Kommentatorene kan i så fall ikke klage over dårlige lærere i neste omgang. Det ville være uredelig.
Både Astrid Meland (i VG 24. mai) og Lundesgaard hevder at siden offentlig sektor har et lønnsystem basert på gode betingelser og pensjoner, bør de ikke være opptatt av at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette er riktignok et gyldig argument for at det skal være et gap i lønningene til privat og offentlig sektor, men ikke at dette gapet skal øke.
Lundesgaard konkluderer med at sutrekoppene befinner seg blant kommentatorene, ikke blant streikende arbeidere.
Kilde: Aftenposten
David Jordhus-Lier trekker frem tre perspektiver han mener mangler i kommentarene fra redaksjonsoppnevnte og selvoppnevnte synsere.
Beskrivelsen av offentlig sektor som en utgiftspost er ren propaganda, et retorisk grep. Lundesgaard vet utmerket godt at det ikke er slik at telefonselgere og Spaceworld-ansatte i privat sektor skaper verdier, mens sykepleiere og lærere i offentlig sektor forsyner seg av skattebetalernes penger. Det er i samspillet mellom kompetent arbeidskraft, sterk kjøpekraft, verdiskapning, skattlegging og gode tjenester at nasjonaløkonomier opplever vekst.
Utdanning og helse skaper verdier, men et økende lønnsgap til privat sektor vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg viktig kompetanse. Kommentatorene kan i så fall ikke klage over dårlige lærere i neste omgang. Det ville være uredelig.
Både Astrid Meland (i VG 24. mai) og Lundesgaard hevder at siden offentlig sektor har et lønnsystem basert på gode betingelser og pensjoner, bør de ikke være opptatt av at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette er riktignok et gyldig argument for at det skal være et gap i lønningene til privat og offentlig sektor, men ikke at dette gapet skal øke.
Lundesgaard konkluderer med at sutrekoppene befinner seg blant kommentatorene, ikke blant streikende arbeidere.
Kilde: Aftenposten
Løsning i KS-området
– Vi har, gjennom streik og mekling, fått gjennomslag for vårt viktigste krav om at utdanning skal lønnes bedre, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio kommune.
KS og Unio ble tirsdag kveld enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Unios streik i KS-området er dermed avsluttet.
- En bedre fordeling og en noe høyere ramme gjør at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens vi forsatt streiker i staten, sier Bjerkestrand. Jeg vil rette en stor og velfortjent takk til alle dem som har vært ute i streik. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette resultatet, fortsetter forhandlingslederen
Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.
Oppgjøret har en totalramme på vel 4,1 prosent. Dette er de totale kostnadene som er med i resultatet. Og det er en økning når vi sammenlikner med det som var utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai.
Les hva dette betyr på Unio.no
KS og Unio ble tirsdag kveld enige om en ny avtale for de kommuneansatte. Unios streik i KS-området er dermed avsluttet.
- En bedre fordeling og en noe høyere ramme gjør at Unio kunne akseptere et tilbud på KS-området mens vi forsatt streiker i staten, sier Bjerkestrand. Jeg vil rette en stor og velfortjent takk til alle dem som har vært ute i streik. To ukers formidabel innsats har lagt grunnlag for dette resultatet, fortsetter forhandlingslederen
Unios grupper vil med dette sentrale oppgjøret i gjennomsnitt få en lønnsvekst på om lag 20.000 kroner, som gis før de lokale forhandlingene.
Oppgjøret har en totalramme på vel 4,1 prosent. Dette er de totale kostnadene som er med i resultatet. Og det er en økning når vi sammenlikner med det som var utgangspunktet da streiken brøt ut 24. mai.
Les hva dette betyr på Unio.no
tirsdag 5. juni 2012
"UNIO" skrevet på Torgallmenningen
 |
Foto: Skjalg Lied
|
Til alle streikende
Vi er nå nesten to uker inn i streiken og de streikende er i god gang med å utføre arbeid for Unio.Under en streik er det mange ulike roller som skal fylles. Dere som streiker har blitt tildelt ulike oppgaver, men selv om de er ulike, er dere alle like viktige.Streikeledelsen setter stor pris på arbeidet som gjøres. Vi er avhengig av at de som skal stå streikevakt møter, at kafeen bemannes, at arrangementene fylles med folk. I tillegg til utdelte oppgaver er det viktig at andre streikende går på streikekafeen, møter på arrangement og ellers er synlige i bybildet.
Stå på fra Streikekomiteen
Studentar hardt ramma av streiken
Den siste veka har hundrevis av studentar fått eksamenane sine avlyst. Førebels er det særleg
lærarstudentane ved HiB som har vore råka. Verst er det for avgangsstudentane. Mange av dei har skaffa seg jobb rundt om i landet – no risikerer dei å starte lærargjerninga si som ufaglærte.
Bt.no skriv om 1600 studentar ved Høgskolen i Bergen, som ikkje får eksamen for vårsemesteret på grunn av streiken.
Vi har snakka med den fremste tillitsvalde blant studentane ved HiB. Anders Kvernmo Langset er leiar i Studentparlamentet med permisjon frå lærarstudiet.
Korleis merkar du streiken i ditt arbeid?
Vi får telefonar og e-post heile tida frå studentar som er usikre på kva som skjer, og kva konsekvensar streiken vil få for dei. Vi har sjølvsagt også tett kontakt med dei i HiB-leiinga som ikkje streikar, for å diskutere situasjonen og planleggje kva som må prioriterast når streiken er over.
Kva konsekvensar har streiken for studentane?
Det som uroar oss mest, er eksamensavviklinga. Det er svært uheldig at eksamen ikkje blir avvikla når studentane har førebudd seg i månadsvis fram mot ein eksamensdato. For somme av studentane - særleg dei som har berre eksamen mellom seg og jobb - er konsekvensane store.
Korleis arbeider de for å hjelpe studentane som blir råka av streiken?
For det første arbeider vi mykje med informasjon. Vi jobbar også tett med høgskuleleiingafor å leggje ein plan for eksamen når streiken ein gong er over. Målet vårt er å sjå til at avgangs- studentane får avlagt eksamen på denne sida av sommaren.
Avgangsstudentane har høgaste prioritet – det er nok ikkje realistisk å få arrangert eksamen for alle før sommaren. Alt kjem an på kor lenge streiken varer.
Kva skjer viss streiken blir langvarig?
Høgskuledirektøren har laga eit skriv som avgangsstudentane kan få med seg til sine nye arbeids- gjevarar. Det er håp om at denne informasjonen vil hindre at avlyste eksamenar vil få økonomiske konsekvensar for dei som startar i ny jobb. Ei gruppe som er særleg utsett, er dei som skal på utveksling eller gå over til masterstudium på andre institusjonar. Eg trur også at Kunnskapsdepartementet må på bana, etterverknadane av streiken blir ei nasjonal utfordring.
Korleis har de opplevd informas- jonen som har kome om streiken?
Dei første dagane var nokså kaotiske, men no er informasjons- flyten sett i system. Høgskulen presenterer oppdatert streikeinformasjon kl. 08.00 kvar morgon. Det er stor aktivitet både på Høgskolen og Student- parlamentet sine sider på Facebook og Twitter. Vi oppmodar til å halde seg oppdatert her.
lærarstudentane ved HiB som har vore råka. Verst er det for avgangsstudentane. Mange av dei har skaffa seg jobb rundt om i landet – no risikerer dei å starte lærargjerninga si som ufaglærte.
Bt.no skriv om 1600 studentar ved Høgskolen i Bergen, som ikkje får eksamen for vårsemesteret på grunn av streiken.
Vi har snakka med den fremste tillitsvalde blant studentane ved HiB. Anders Kvernmo Langset er leiar i Studentparlamentet med permisjon frå lærarstudiet.
Korleis merkar du streiken i ditt arbeid?
Vi får telefonar og e-post heile tida frå studentar som er usikre på kva som skjer, og kva konsekvensar streiken vil få for dei. Vi har sjølvsagt også tett kontakt med dei i HiB-leiinga som ikkje streikar, for å diskutere situasjonen og planleggje kva som må prioriterast når streiken er over.
Kva konsekvensar har streiken for studentane?
Det som uroar oss mest, er eksamensavviklinga. Det er svært uheldig at eksamen ikkje blir avvikla når studentane har førebudd seg i månadsvis fram mot ein eksamensdato. For somme av studentane - særleg dei som har berre eksamen mellom seg og jobb - er konsekvensane store.
Korleis arbeider de for å hjelpe studentane som blir råka av streiken?
For det første arbeider vi mykje med informasjon. Vi jobbar også tett med høgskuleleiingafor å leggje ein plan for eksamen når streiken ein gong er over. Målet vårt er å sjå til at avgangs- studentane får avlagt eksamen på denne sida av sommaren.
Avgangsstudentane har høgaste prioritet – det er nok ikkje realistisk å få arrangert eksamen for alle før sommaren. Alt kjem an på kor lenge streiken varer.
Kva skjer viss streiken blir langvarig?
Høgskuledirektøren har laga eit skriv som avgangsstudentane kan få med seg til sine nye arbeids- gjevarar. Det er håp om at denne informasjonen vil hindre at avlyste eksamenar vil få økonomiske konsekvensar for dei som startar i ny jobb. Ei gruppe som er særleg utsett, er dei som skal på utveksling eller gå over til masterstudium på andre institusjonar. Eg trur også at Kunnskapsdepartementet må på bana, etterverknadane av streiken blir ei nasjonal utfordring.
Korleis har de opplevd informas- jonen som har kome om streiken?
Dei første dagane var nokså kaotiske, men no er informasjons- flyten sett i system. Høgskulen presenterer oppdatert streikeinformasjon kl. 08.00 kvar morgon. Det er stor aktivitet både på Høgskolen og Student- parlamentet sine sider på Facebook og Twitter. Vi oppmodar til å halde seg oppdatert her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)